13. januar

Vi våknet opp i en varm hytte klokken 0530, fikk unnagjort morgenrutinene, vasket ut av hytten og skiene var på beina kl 0715. Vi måtte gå ca 3 kilometer fra hytten til hvor vi hadde lagt igjen pulken og hadde hatt leiren dagen før. Klokken 08.00 var vi ved pulken og fikk pakket om og satt i gang videre. Vi var då heldig å kunne følge en preparert løype som var noen dager gammel, men som hadde blitt herjet litt med i vinden. Løypen var til tider helt blåst bort, noe som førte til mye tråkking frem og tilbake. Hadde trackerne målt med litt tettere intervaller, kunne det nok sett ut som om begge flaskene med akevitt fra Kjell Størksen hadde blitt drukket før avreise. Etter ca 6 kilometer var det slutt på preparerte løyper, men heldigvis var det noen snøscooter spor vi kunne følge som var harde, sånn at vi slapp å gå i løssnøen. Etter noen kilometer til kom vi til demningen ved Stolsvatnet, her kjente vi vinden godt, og den var kald. I dag var det bare i følge yr 8 sekundmeter vind, vi var begge glad vi ikke var her i går med vind på 20-26 sekundmeter. Vinden gjorde dette til en kald opplevelse, så å ta pause var lite fristende.

Solen valgte å tittet frem og vi hadde blå himmel store deler av dagen, men vinden var brutal. Vi durte på videre til vi var ca 6 kilometer fra dagens mål, da tok vi av oss sekkene og en 5 minutters pause i en hyttevegg i le fra vinden. De siste ca 6 kilometerne på vei mot hytten gikk vi over isen, Trygve gikk først med isstaven. 

Vi var fremme på hytten klokken 15 ca en time før planlagt. Her fikk vi fyrt opp i peisen og varmet opp hver sin boks med bacalao. På hytten var det ingen kortstokk eller radiodekning, så kvelden ble brukt til å høre på podcast og på powernaps. 

12. januar

Da vekkerklokken plaget oss rundt 06.30, var det bare å finne frem et oppdatert værvarsel. Dessverre var det mye det samme som var meldt kvelden før, og vi ble enige om at å få vindkast på 26 sekundmeter i motvind bare var idiotisk. Noe annet som var idiotisk var å måtte ta en værfast dag når vi var uthvilte. Eller helt uthvilt var i hvert fall ikke jeg. Jeg måtte kjefte på Marius som hadde holdt meg våken med sagbruket sitt hele natten. Pussig nok kunne han si det samme, noe som virker helt fjernt.

Da vi egentlig har behov for å spare på brenselet vårt, ble vi enige om å se om det var en overnattingsmulighet i nærheten. Vi ringte to telefonnummer på noen tilbydere funnet på internett, men ingen svar. Så vi sendte de for ordens skyld en sms også, og ingen svar.

Noen timer senere la vi en plan for resten av dagen og morgendagen, og vi ble enige om å bare få tatt unna så mye som mulig av snøsmeltingn før vi krøp ned i soveposen for resten av denne dagen. I det samme øyeblikk som snøsmeltingen var ferdig og soveposen er inntatt, ringer en av tilbyderne på overnatting i Myrland. Vi ble enige om å slå til på hytten, og tømte ut den nysmelta snøen fra termosene!

Vi pakket leiren kjapt og satt igjen pulken hvor vi hadde overnattet, da vi nå skulle litt ned igjen fra fjellet. Så i morgen tidlig har vi en liten time tilbake til pulken, og derfra er det ca 19 kilometer inn til Iungsdalshytta som er morgendagens mål. Resten av kvelden etter 1 måned på tur, brukte vi på spise oss fete, lufte soveposen og tørke litt klær.

11. januar

Vi våknet opp tidlig etter en god natt natts søvn klar for ny etappe. Vinden som vi hadde forberedt oss på kvelden før merket vi lite til. Vi gjorde unna morgenrutinene, kokte vann og pakket sammen. Da vi sjekket klokken før avmarsj fikk vi begge sjokk 10.50! Hva?! Begge var overrasket over hvor lang tid vi hadde brukt og var enig om at det var vannkokingen som hadde tatt alt for lang tid, og at vi måtte ta grep. 

Vi startet dagens etappe med å følge scootersporene ca 5-6 kilometer. I deler av sporene krenget terrenget sånn at pulken veltet, og Trygve måtte bak og rette den opp igjen ca 15 ganger. Der terrenget krenget på det værste takket også venstre binding for seg, heldigvis har vi doble bindinger, men dessverre ingen reservedeler, så turen fortsatte uten den ekstra støtten det gir.

Vi fulgte scootersporene helt til vi begynte å kjøre ned en dal med tett skog. Da fikk jeg valget av Trygve «ned gjennom den tette skogen eller ned der det er litt mer åpent?». Jeg svarte at det er vel lettest om vi går ned der det er litt mer åpent, da det fort blir styr med pulken gjennom skog. Det var han enig i, og kjørte rett ned og gjennom skogen!

Det gikk lettere enn fryktet og etter ikke lange tiden var vi nede på preparerte skiløyper. Skiløypene var til tider svært bratte og vanskelig å ploge i, så det ble mye gåing langs kanten i løssnøen. Etter at skiløypene endte var vi over på bilvei med et tynt snølag på, veien fulgte vi helt ned til Hallingskarvet skisenter. Herfra var det merket og preparert løype til Myrland. Her gikk vi forbi noen svære hytter og en hoppbakke som vi ble veldig fascinert over. Det virket som om den ene hytten var hoppbakke og hytte i ett (gå inn på skibyen.no for flere bilder).

Vi fulgte skisporene videre og de virket til å gå opp opp og opp, og vi ble mer og mer tom for krefter. Vi karet oss til Myrland, tok en iskald pause og ble enig om å komme oss et stykke opp i bakken før vi slo leir. Etter ca 1-2 kilometer fant vi en egnet leirplass, og slo opp teltet. Da vi var på Ustaoset ble vi enig om å ikke ta med mer bensin til primusen enn nødvendig, så vi beregnet 2 liter som mer enn nok. Etter snøsmeltingen i dag tidlig hadde vi brukt ca 0,5 liter, altså mye mer enn vi hadde beregnet. For å spare på bensinen prøvde vi å lage et bål, som vi kunne smelte snø på. 4 timer senere var 1 liter vann var kokt på bålet. Vi slet med å finne tørr ved, så bensin primusen ble fyrt opp for å smelte resten av det vi trengte. 

Før vi sovnet sjekket vi været for morgen dagen, det var meldt storm med sterke vindkast. Trygve løp ut og bardunerte teltet og vi la en plan om å sjekke forholdene før vi satt i gang over fjellet i morgen, da vi var lite lystne på å trosse været enda en gang.

10. januar

For en ubeskrivelig avslappende helg vi hadde, hvor vi har vært konstant mett. Vi er svært takknemlig for å ha fått besøk av gode venner, og ikke minst at familien Skorpen har stått for hytten. Men nå var det tilbake til virkeligheten, og pliktene våre kaller på oss igjen. Vi sikter oss inn mot overnatting i telt på baksiden av Prestholtskarvet i natt, og det er fantastisk at den verste kuldeperioden er over for denne gang.

I dag var det rett i motbakkeløp opp fra Ustaoset på vei til Prestholtseter. Da var det utrolig flaks vi hadde at løypene var nypreparerte. Det var også en merkelig følelse at de 8 minusgradene vi hadde, føltes ut som plussgrader, men det er vel sånn det er når man eksponeres for mye kaldt vær.

Vi fikk besøk på første etappen av Jon og Hilde, som eskorterte oss trygt de første 6 kilometerne. Deretter dro de fra oss videre mot Geilo, da vi ikke klarte å holde tritt med tempoet deres. Vi takket for følge og dro hver vår vei. Etter rundt 10 kilometer med preparerte skiløyper og hyggelige nysgjerrige skiløpere, var det ut i litt mer krevende snøforhold. Nå varierte det mellom fast og fin skare til synkesnø på en halv meter.

Etter hvert fikk vi øye på noen dager gamle snøscooterpor, og vi kunne følge disse videre. Etter nesten 7 timer på skiene fant vi ut at nå var det bare å finne teltplass og roe oss ned for kvelden. Klok av skade, fant vi en fin teltplass i god tid før mørket falt på. Etter en middels ok middag, fant vi frem kake som Jon hadde bakt til oss på Ustaoset. Det var en innertier, og vi kjente at kaloriene falt litt etter litt på plass. Like før tannpussen ble vi oppfordret av teltet vårt til å feste en bardun og fem ekstra, da det ble til de grader presset flatt av en uanmeldt vind som kom susende fra vest. Så da var det på med klær igjen og sikre teltet mot vinden som hadde gått værmeldingen hus forbi, og vi en lærdom rikere om at vi ikke kan stole 100 prosent på værvarselet i fjellet.

9. januar

Dagen begynte med en god frokost. Etter frokost gikk resten av hyttens beboere på skitur, og meg og Trygve ble igjen for å pakke pulk for tidlig avreise i morgen. Da de andre var tilbake fra skituren etter ca en time måtte vi kaste oss i bilen for å rekke innom sportsbutikkene på Geilo for innkjøp av nødvendig reservedeler. Etter å ha vært innom alle sportsbutikkene på Geilo var det ingen av de som hadde det vi trengte. Vi må derfor klare oss uten de manglende delene, noe vi tror og håper skal gå bra. 

Etter den mangelfulle handlingen tok Trygve seg en tur innom Spaet på Dr.Holms mens jeg og Hilde var innom apotek for innkjøp av gnagsårplaster, og støttebandasje. Vi var også innom flere av Geilos klesbutikker i let etter noen varme luer, som vi heller ikke fant. Etter alle disse mislykkede forsøkene gikk turen til Spar Geilo for innkjøp av middag til i kveld og chips og sjokolade til turen videre. 

Tilbake på hytten gikk resten av kvelden med til å pakke ferdig, se på Lars Monsen sine tidligere ekspedisjoner på TV, kortspill og hyggelig prat.