Dag 62 – Gjefsjøen Fjellgård til Lakavasshytta

11. februar

Vi skal ikke legge skjul på at det var deilig å våkne opp på en hytte i dag. Ikke bare fordi den var god og varm etter mye vedfyring, men også grunnet de 35 gradene type minus, som var utendørs da vi våknet. I dag er det siste etappen ut av trønderskogene som så langt ikke har gitt oss veldig mye gratis. Det er det som er så fint med Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark, at sommerstid er det en eneste stor myr og mygghull, vinterstid er den proppfull av dyp løssnø, og dermed er det lite menneskelig aktivitet her. Så nasjonalparken er like utrolig vakker og uberørt, som den er krevende å passere. Så snart vi hadde takket for oss til Nils Christian på Gjefsjøen Fjellgård, var det strake veien ut i løssnøen igjen. 

Gjefsjø Fjellgård kan enkelt og greit anbefales å legge turen innom.
Maskene er gode å ha de aller kaldeste dagene.

Grunnet den voldsomme kulden i dag, måtte vi begge starte med bankranermasken vår, så vi ikke skulle forfryse oss umiddelbart på nese og kinn. Men heldigvis skyet det litt til etter en stund, og det tok ikke lenger tid enn en time eller to før temperaturen sannsynligvis hadde steget med 20 grader. Omsider kom vi oss også opp i høyden og ut av skogene, og kunne følge et høydedrag videre innover dalen. Her var det dessverre ikke flate fine sletter, men ganske kupert og minnet skremmende mye om Ryfylke. Det hjalp heller ikke at Marius ikke klarte å holde kursen, og virret seg fort høyere opp enn nødvendig.

Etter timesvis med kjemping mot snø og terreng, traff vi utrolig nok på dagsferske snøscooterspor da det var 4-5 kilometer igjen til hytten. Det var en drøm å kunne følge disse sporene bokstavelig talt helt frem til hyttedøren. Det passet også meget bra, for det skyet enda mer til nå, og i tillegg begynte det å blåse opp.

Den siste timen inn mot hytten var det bra trekk i vinden.

Klokken var rundt halv fem da vi kunne sjekke inn i Lakavasshytta, som er en fjellstyrehytte. Her holder de på å bygge ny hytte like ved, og det var derfor det gikk scooterspor helt frem. Arbeiderne hadde brukt den gamle hytten til spiserom, og den var derfor god og varm når vi kom frem. Vi var begge ganske trøtte etter slitsomme dager gjennom nasjonalparken, og det ble en lang dupp på sofaen etter middagen før vi tok kvelden helt.

Lakavasshytta var god og varm, og hadde til og med en skvett solbærsirup og by på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *