26. januar
Etter en meget behagelig natt, var det over på frokost med knekkebrød uten knekk som beste alternativ. Men til en forandring, hadde denne hytten appelsin og aprikossyltetøy, samt skinke og rekeost. Vi fikk under frokosten diskutert litt rutevalg, for så å komme oss avgårde i 09 tiden. Marius sier med det samme vi har forlatt hytten; “Det var ikke så gale temperatur i dag, kanskje 10 minus”. Jeg tipper ca 15 minusgrader, sa jeg. Etter 100 meter ser vi på hverandre og ble enig om at det var relativt kaldt i dag også. Vi var noenlunde trygg på at det ikke var kaldere enn 30 minus, for da er det såpass vanskelig å lure den ut av smekken når vi skal bimmelimme. Vi ble derfor enig om at rundt 20 minus var et rimelig anslag da det rev såpass i nesen ved innånding.
Etter vi hadde gått en stund, spurte jeg Marius om han husket å blåse ut stearinlysene, og det mente han at han husket. Vi gikk litt til, og Marius sa at han fikk en litt dårlig følelse nå. Jeg la fra meg sekken og gikk tilbake til hytten, og Marius fortsatte med pulken. Da jeg var tilbake til hytten og åpnet hytten, var selvfølgelig alle stearinlysene blåst ut. Som enhver normal person, var det for meg bare å tenne et lys å blåse det ut igjen, så var ikke turen tilbake helt meningsløs. Jeg la også merke til at hovedhytten hadde utendørs termometer, og det kunne avleses med 22 minuser.
Også i dag var det et fantastisk vær med blå himmel, strålende sol og minimalt med vind. Når de første 12 kilometerne var unnagjort på skare i tillegg, var vi også svært optimistisk for dagens økt. Vi tok oss en kjapp pause før vi begynte på ferden videre. Men det var nå utfordringene begynte, og herfra var det svært tungt å ta seg de neste 3 timene. Da klokken var blitt 15.30, kom vi endelig frem til en brøytet vei og vi tok en pust i bakken. Vi hadde nå gått nesten 20 kilometer, og nærmet oss minimumsmålet for dagen. Det var herfra ca 15 kilometer til Alvdal, og 38 kilometer til Tynset som var morgendagens mål. Vi ble enige om å gå noen kilometer til før vi skulle finne en teltplass for natten, slik at ikke etappen i morgen skulle være så lang.
Vi gikk og gikk, det ble kaldere og kaldere, og det ble mer og mer hytter og hus som vi passerte. En duft av middagslukt begynte å trigge Marius sine drømmer om en hamburger til kvelds, og det tok ikke lang tid før forslaget om å bare komme oss ned til Alvdal, sto på agendaen for godkjenning. Før vi visste ordet av det satt vi på gatekjøkkenet med hver vår dobbel Alvdals-burger. I tillegg tikket det inn et bidrag fra mor og far til overnatting, så vi tok inn på en liten overnattingsplass i sentrum. Dette passet svært bra da vi var ganske utslitt etter en lang og krevende dag, og ifølge hamburgerdamen var det 27 minus ute. Vi tok også en kjapp tur innom butikken for å handle litt snacks og frokost til neste morgen, før det ble en tidlig og rolig kveld på oss.
