13. februar

Da vi ikke hadde planlagt noe spesielt lang etappe i dag, ble vi sovende litt frempå og med en sen frokost. Nå bodde vi riktig nok i et gammelt hus med en del knirk, men så mye trøkk det var i vinden i natt må det ha blitt registrert på Richters skala. Det var helt klart ikke et vær å sove i telt på fjellet i hvert fall. Under frokosten dukket Alf Joar opp, og kunne by på grævfisk, som er en spesialitet fra Lierne. Dette er røye som har lagt noen dager i salt og sukkerblanding, for så å ligge noen måneder i myse fra melk. Vi var svært spente da A.J. renset fisken til oss, og gjorde den klar for polarbrødet, og det vi begge tenkte var; Skal vi gulpe på dette de neste 2,5 milene? Heldigvis gikk det noenlunde greit, og det var definitivt en ny smak for ganen. Ikke dårlig, men heller ikke noe spesielt godt for to vestlendinger, men dette er nok en smak man venner seg til.

Når jeg tenker tilbake til da vi var i Gaundalen, kan jeg erindre at noe skjedde med den ene skiskoen. Jeg tenkte først at skoen datt ut av piggene på bindingen, men oppdaget først nå at sålen var sprukket, igjen… Vår venn Oddvar Repstad som er nordlending og gikk samme turen for 12 år siden, sa til oss før turen: “Ikke gå for 75 mm binding, æ gjentar, ikke gå for 75 mm binding. Dem blir ødelagt!”

Nå når han leser dette, og vet at dette er sko nr 2 for min del som er ødelagt, tipper jeg han sier til sin kone Anne som også var med han på turen: “Æ sa det til dem. Hahaha. Dem vestlendingan altså, dem lærer aldri”. Men dette er jo bare spekulasjoner fra min side. Forhåpentligvis leser han det ikke.

Etter frokosten og nedpakking av pulk, fikk vi en omvisning i fiskeutstyrrommet til den svært dedikerte jakt og fangstmannen. Han hadde jaggu et langt større utvalg enn de fleste sportsbutikker! Vi takket for oss og gjestfriheten, og begynte på vår ferd langs veien til Sandvika i Nordli. Vi trodde dagens etappe skulle være enkel da det var lite stigning og kun på vei. Det vi ikke hadde forutsett var at det var blitt nullføre, og veien var ganske full i fåkket snø. Blytungt var det, og stilongsen var dagens dummeste valg. Varmen var så intens at jeg holdt på å drukne i egen svette, men tenkte at det ikke kom til å gjøre noe da vi hadde bestilt en hytte i Sandvika hvor de satt på varmen i går. Da vi kom frem til hytten i Sandvika hadde sikringen gått, og hytta var definitivt ikke varm. Da var det bare å få på noen tørre klær og komme seg opp på Liverten som er det lokale spiseriet. Vi fant ut at det var langt bedre å sitte der oppe noen timer, i påvente av et hytten ble lunken. 

Grunnet oppussing av kjøkkenet hos Liverten som akkurat var blitt ferdig, hadde de kun pølse og hamburgere på menyen, så da ble det enda en hamburger som skulle inntas på denne turen. Da betalingen skulle foretas, kunne den hyggelige betjeningen fortelle at de hadde for vane å spandere mat på alle som gikk Norge på langs. Det var en svært hyggelig overraskelse, og de kunne også fortelle at 11-12 kilometer lenger opp langs veien vi skulle til neste dag, tilbudte de gratis overnatting til NPL’ere. Vi ble sittende å kose oss med hver vår gratis hamburger og så på Mesterenes Mester fra Marius sin telefon. Ikke den største skjermen, med det funket til en viss grad.

Min mor og far orket ikke å kjøre opp med fastelavensboller til oss, så de sendte heller bidrag til noen kalorier via vipps. Og da de kun hadde to boller igjen, måtte vi følge opp med Napoleonskake. Da klokken ble 19 stengte Liverten, og vi ble kastet ut og ned til vår hytte. Den var fremdeles ikke blitt noe spesielt varm, så vi måtte spe på litt med bensinbrenneren vår i noen timer, og da ble det hett til slutt. Så da var det bare å si seg fornøyd med dagen, og vi ble enig om en rolig dag i morgen å ta turen til den lille hytten vi kunne låne gratis.