Dag 55 – Storerikvollen til Øyan

4. februar

Trygve vekket meg klokken 0545 med en kopp kaffe og med gratulasjoner med at jeg hadde blitt et år eldre. Jeg ble sittende i sengen i ca 15 minutter før beina ble planter på det kalde soveromsgulvet. Inne i stuen var temperaturen mye mer behagelig og vi fikk begynt på frokosten. I dag var det hele 20 knekkebrød i pakken. Vi kokte opp noen egg som vi hadde bært med oss fra Stugudalen og resten av pålegget var fra proviantlageret på hytten. Etter frokost var det tid for den faste toalettrunden, før pakking og utvask sto på agendaen. 

Vi var i gang på dagens etappe ca kl 0830. Jentene vi møtte på på hytten hadde gått veien vi skulle dagen før, så det var bare for oss å følge deres spor tilbake. Det var veldig behagelig å ha spor å følge, samt at terrenget var relativt lett, kun med noen små variasjoner i terrenget. Vi konkluderte tidlig med at jeg hadde vært snill i år, da vi begynte på dagens etappe så var det blå himmel og solen var på vei opp. Like etter at solen var kommet opp ble det plutselig overskyet, og vi ble med en gang mer usikker på om jeg hadde vært snill eller ikke, men etter ca en time med overskyet vær fikk vi endelig fasit, knall blå himmel, sol og vindstille! Det var et virkelig flott terreng å gå i, spesielt i sånt vær.

Snill eller ikke?
Definitivt snill!

Da det var ca 5 kilometer igjen til Åsen (hvor det er brøyter vei til) fikk vi ny preparerte scooterspor, og vi kunne øke tempoet. Fra Åsen gikk resten av etappen ned til Øyan gikk vi langs bilveien. Her var det lett snø langs kanten og hardt islag på resten av veien. I nedoverbakkene var det å få opp farten på isen, for så å skli ned på snøen for å holde kontrollen. Det gikk bra unna i noen av nedoverbakkene, men selv med god fart i nedoverbakkene var vi godt slitne når vi svingte inn på tunet hvor vi hadde leid hytte for natten. 

Å følge skispor er en drøm, men å følge snøscooterspor er enda bedre.
Er det noe annet å si at vi er ekstremt priviligerte som får oppleve dette?

Vi fikk kontakt med utleier som viste oss rundt i hytten. I det han var på vei ut av hytten drar han frem to esker med pizza og spør hvem det var som hadde bursdag, og forteller at det står 4 øl i kjøleskapet. Jeg blir stående der som et stort spørsmålstegn. Trygve smilte og fortalte at han hadde ringt utleier og spurt om han kunne kjøpe pizza og øl til oss, en fantastisk overraskelse! Jeg som hadde gått de siste 5 kilometerne og lurt på hvilken tørrmat vi skulle gå for i dag. Tørrmat er ikke dårlig mat, men når du får pizza så er det et så mye bedre alternativ. Etter å ha fått i oss middagen fikk jeg slått på dekningen på mobilen, og der strømmer det inn med hyggelige meldinger, tusen takk for alle gratulasjoner og heia rop! Resten av kvelden ble det ikke så mye mer av, da vi begge sluknet på sofaen ganske tidlig. 

Her har nok Trønderene tenkt; “Hem hem, hem hem”, da de kalte opp fjellet i bakgrunnen for “Klukskaftet”, og like i nærheten ligger “Storkluken”.

Én tanke om “Dag 55 – Storerikvollen til Øyan

  1. Gratulerer med overstått bursdag Marius! Kjekt at du ble gjort stas på! Ønsker dere en fortsatt god tur! ☃️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *