10. februar
Det var herlig å våkne opp i en varm hytte. Klokken 0630 var kaffen klar og på tide å stå opp. I hytten vi overnattet i var det til og med tørkeskap, og det hadde jobbet i hele natt for å sikre at alt av klær var tørt og varmt til en ny dag. Det var en herlig følelse å kunne ta på seg en varm og tørr ulltrøye. Vi var ute av hytten klokken 0830, og gikk opp til Thorbjørn og Eldbjørg som hadde leid ut hytten til oss. Torbjørn og Eldbjørg pekte oss i retningen vi skulle og ønsket oss god tur videre. Solen var på vei opp, og det var blå himmel med 24 minus.
Den første kilometeren var en tung og lang oppoverbakke, heldigvis fulgte vi scooterspor, som gjorde det litt lettere. Kombinasjonen pulk, oppoverbakke og sol gjorde det svært varmt, og svetten rant, det var ikke annet å gjøre enn å kaste jakken. Da scootersporene tok slutt var planen å følge telefonlinjen videre til Gjevsjøen. Vi begynte nå å komme oss opp i fjellet, og over tregrensen, noe jeg merket fort, da en kald vind kom inn fra Sverige og ullen ikke stoppet den. Her var det bare å hive på seg jakken igjen (ca 2-3 kilometer etter den ble tatt av), og det gikk ikke mange minuttene før polhatten måtte på også, for å unngå frostskader i fjeset.
Etter enda noen kilometer var vi på toppen av Gaundalklumpen og kunne speide ned til Holden fjellgård. Der vi sto og skuet utover terrenget foran oss kunne vi helt klart se hva som ville være enkleste vei, og vi tok en avgjørelse om å ta denne, det var tross alt tungt nok å vasse i løssnø. Vi svingte derfor litt til siden og inn til våre gode naboer, hvor det eneste vi fant var overvann, og noen gamle scooterspor. Plutselig sto vi på andre siden av Gjevsjøen og nå var det kun 6 kilometer over vannet som sto mellom oss og en varm hytte. Vi ga alt vi hadde av krefter igjen og holdt et så høyt tempo som vi klarte over vannet for å prøve å nå frem før det ble mørkt. De siste 500 meterne frem til hytten var blytunge og det var med stor lettelse vi fikk se lysene av Gjefsjø Fjellgård. Her møtte vi Nils Christian som driver gården, han sto klar til å diske opp elggryte til oss. Vi ble sittende lenge borte hos Nils Christian, og snakket om alt mulig rart, han fortalte blant annet om planene videre for gården med ølbrygging og en egen akevitt. Etter et fantastisk måltid og gode samtaler var det tilbake til hytten og rett i sengs for å være klar for en ny etappe dagen etter.
Dette var en eventyrlig skildring av en opplevelsesrik skitur
og .med innslag av fjellmat med Fjellgården egne råvarer !
Med strabasiøs anstrengelse som enda i ei varm hytte og til slutt under ei varm dyne. LMH