27. februar

Luftlinje til Nordkapp: 705 km 

Da vi sto opp i 06 tiden, var det været vi var mest nysgjerrig på. Værvarselet hadde ikke vært spesielt lovende, så det store spørsmålet var om vi skulle ta en værfast dag eller dra videre mot Virvasshytta. Været var foreløpig overraskende bra, og gradestokken viste minus 1 grad. Vi bestemte oss for å pakke sakene våre, selv om denne nye hytten egentlig var mye mer fristende å være på. Det er kun to ting dette hyttetunet ikke får toppkarakter på. Det ene var standard på utedoen, og det andre var at sengen jeg hadde funnet meg knirket av så lite som pulsslagene mine. Under nedpakking av soveposen min, syntes jeg den begynte å få en litt vel dårlig odør. Jeg begynte å tenke om det kunne være A) jeg hadde pisset i søvne, eller B) Marius hadde pisset på meg i søvne, eller enda verre C) Marius hadde pisset på meg når han var våken og jeg lå og sov. Jeg satset på at det bare var x antall netter med en svett og klam kropp som begynte å danne en ufyselig snek.

Etter havregrøt, kaffe og utvask var det videre ut i terrenget på vei mot neste hytte. Skiføret var overraskende bra med tanke på at underlaget bar oss fint, men helfellene klabbet litt vel mye etter bare en kilometer. Vi stoppet og byttet til halvfeller, før vi var på full fart oppover dalen og elveleiet. 

Fremdeles var det nokså bra vær med lite vind og ingen nedbør, men vi kjente at det ble mildere og mildere. Da vi hadde gått en tredjedel av dagens etappe begynte vinden og yppe seg litt, men det var heldigvis vind i ryggen, så det gjorde ikke så mye. Sikten var dårlig de neste timene, helt til vi kom oss ned igjen fra høyden til tregrensen. Da vi var halvveis på dagens strekning kom regnet for fullt, og det ble en ganske sur tilværelse. Fremover nå blir vi utelukkende nødt å satse på kuldegrader, for Gore texen er definitivt ikke vanntett lenger!

Ruten vi hadde planer om å følge videre gikk ned i bjørkeskogen helt frem til hytten. Da vi kom ned til skogen var det betydelig tyngre å trakke seg fremover med krokete bjørketrær overalt og dypere våt snø, og vi dro oppover i høyden igjen. Det var litt klarere sikt nå, og til og med solen viste seg noen minutter. Men vinden var vanvittig kraftig i kastene, og det var ikke mye om å gjøre før vi ble blåst over ende. Det skal selvsagt mye mer til enn “luft i bevegelse” for å sette oss to ut av spill, og det gikk ikke lange tiden før vi hadde overvunnet dagens utfordringer og sto på trappene til Virvasshytta. 

Kun kort tid etter vi hadde kommet oss inn i hytten, ble været betydelig verre, og vi kunne sitte inne foran peisen med nystekte fleskepannekaker til middag. Hytten var ganske så romslig, noe som kom godt med da det ikke var en tørr flekk på klær eller utstyr. Etter vi hadde forvandlet hele stuen om til et tørkerom, kunne vi slappe av på sofaen med en cowboystrekk, før vi avsluttet kvelden med litt serietid på iPaden.