Dag 91 – Sitasjaurestugorna til Hukejaurestugan

12. mars

Luftlinje til Nordkapp: 488 km

I løpet av natten våknet jeg flere ganger av at vinden tok tak i hytten som knirket og knaket, men jeg falt fort tilbake i søvn. En av de største  utfordringene når jeg sover og ligger i et kaldt rom er at barten samler så mye fuktighet at den må tørkes flere ganger ila natten for å unngå drukning. Selv med disse utfordringene sov jeg helt til klokken var 7. 

I dag var planen å ta det rolig og gå de ca 2 milene opp til Haukejaurestugan, for å spare krefter til en tung etappe  dagen etter. Vi slappet av med kaffe, radio og frokost, før vi begynte å gjøre oss klar for avreise. Her i de svenske turisthyttene er det sånn at man må sage veden selv, så det var en av oppgavene som måtte gjøres før avreise. Vi var ikke ute av hytten før ca klokken 10.30, og var så heldige å kunne følge  en nylig oppkjørt skuterled, noe som gjorde turen mye lettere. 

Det var en stor kontrast med en nærmest vindstille dag, mot blesten i går ettermiddag og kveld.

Da vi begynte dagen var det tilnærmet vindstille og delvis skyet, men etter ca en time blåste det opp og vi fikk fin blå himmel. Vinden var av den kalde sorten, og den klarte å borre seg godt inn, og i terrenget her var det lite å skjule seg bak, så det var bare å bite tenna sammen. Terrenget her minnet veldig om hardangervidden, og vi måtte minne oss selv på at den hadde vi krysset, og at vi ikke kunne være der.

Man skal være temmelig forvirret dersom man ikke klarer å følge disse skiløypene/scooterløypene.
Det var et flott viddelandskap dagens etappe gikk igjennom.

Da det var ca 5 kilometer igjen til hytten fikk vi en kraftig stigning, og vi trengte flere pauser for å komme oss opp. Vel oppe var vi frustrert over at vi ikke hadde valgt å gå for helfeller i dag da det hadde vært godt med stigning i hele dag. Etter stigningen gikk vi ca 100 meter bortover og rundt en bergknaus, der vi fikk en lang nedover bakke som tok oss ned til samme høyde som vi var på før stigningen. Vi tok frem kartet og oppdaget at vi kunne gått over vannet som gikk parallelt, og spart oss for hele bakken, men men man lærer så lenge man lever. En halvtime senere var vi på hytten hvor vi ble tatt godt i mot av hytteverten og fikk innlosjert på ene delen av hytten. Etter at vi hadde fått kastet av oss sekkene bar det rett ut i snekkerboden for å sage ved. Tilbake i hytten fikk vi fyrt godt opp, hengt klær til tørk og laget oss middag. Resten av kvelden gikk til serie og kappspising av chips og sjokolade. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *