3. mars
Luftlinje til Nordkapp: 636 km
Etter en natt i den relativt primitive klamme lille hytten, var vi overraskende uthvilte begge to. Til frokost kunne vi koke oss egg til brødskivene, samt fråtse i ost og skinke som vi hadde fått kjøpe her på Graddis. Vi planla kjapt rutevalg for dagen rundt frokostbordet, og bestemte oss for å følge bilveien frem til Trygvebu, for så å ta de neste 7-8 kilometerne til Argaladhytta. Det spesielle med Argaladhytta er et den ligger midt i en dal med stupbratte fjell på begge sider, og det er Betydelig skredfare i regionen. Vi fikk pratet med en kjentmann for området, som rådet oss til å holde østsiden av elven grunnet den siste tids vindforhold.
Godt informert om dagens etappe, var vi pakket, klar og stapp mett i 09 tiden. Jeg skulle trekke pulk første del av dagen, og Marius skulle overta bremsen i runde to. Vi begynte rett i en tett snøbyge i det vi forlot hytten, og starten på de rundt 15 kilometerne langs vei til Trygvebu. Etter en times tid med litt skiftende vær, tok vær og vind plutselig helt av. Vi fikk en kraftig motvind i kombinasjon med en blanding av snø og sludd, og navigeringen vår var de oransje brøytestikkene som vi knapt kunne se. Det er første gang på turen at snøen har lagt seg på innsiden av snøbrillene. Vi vasset tidvis gjennom skjulte dammer under snøen, og en anseelig mengde snø hang fast på både ski og pulk. Pulken har aldri vært lettere målt i antall kg som den er nå, og den har aldri vært tyngre å trekke som nå. Det føltes som å ha 500 kg på slep når siste del av stien inn til Trygvebu skulle forseres i løssnøen. Det var da jeg tenkte at denne pulken er den sjette dårligste investeringen jeg noensinne har gjort, like bak de 5 BMW’en jeg har hatt opp igjennom tidene. En fattig trøst er det allikevel at Marius har betalt halvparten av pulken.
Da vi kom inn i hytten sjekket vi værvarselet videre for dagen og morgendagen, og bestemte oss for å ta kvelden her da været i morgen skulle bli betydelig bedre. En ting er i hvert fall sikkert. Hvis jeg skal grave Marius ut av et skred, så vil jeg helst ha relativt bra vær! Vi utfoldet oss bra i hytten og hang absolutt alt til luftig, inkludert 6-mannsteltet. Lite visste vi at det var en familie på tre som hadde booket hytten samme dag, og plutselig sto på trappene til en rotete hytte sent på kvelden. Vi beklaget rotet, og fikk ryddet hytten rekordkjapt. Det var såpass sent på dette tidspunktet at det ikke tok så lang tid før vi tok kvelden her på min egen DNT hytte; Trygvebu.