26. februar

Luftlinje til Nordkapp: 718 km 

Vi var i gang på dagens etappe ca 0900. Thor Inge var veldig påståelig på at han skulle lage scooterspor til oss opp den første kneiken, og det hadde han! Vi fulgte sporene hans som snirklet seg oppover mot fjellheimen. Like før vi nådde toppen gikk vi rett på en liten reinflokk på ca 10 dyr, de ble bare stående å se på oss før de ruslet videre. Nede i Umbukta hadde vi plussgrader og overskyet, men her var det kaldere og det gjorde at føret utenfor scooterløypen var hardt, da det nok hadde vært plussgrader her i går, og nå fyrst på igjen. 

Da scooterløypen tok slutt gikk vi på et skispor, som vi kunne følge videre, men føret var så fast at det var liten forskjell på å lage egne eller å følge sporet. I det vi rundet et «hjørne» på vei oppover fikk vi plutselig kraftig vind og sikten ble dårligere, så her var det bare å få på seg briller og hette. 

Etter noen timers gange fra Umbukta var vi fremme ved Sauvasshytta, og vi kunne se at skisporene vi hadde sporadisk fulgt gikk inn til hytten. Vi banket på hytten og ut kommer en blid kar som ber oss komme inn. Inne i hytten hadde han fyrt godt opp og vi ble sittende å prate med han mens vi spiste vår medsmurte lunsj. Etter at lunsjen var ferdig oppspist var det ut igjen i været, noe som var lite fristende der vi akkurat hadde begynt å få varmen i kroppen, men ullklærne fortsatt var fuktig.

Veien videre gikk opp fra ca 900 meter opp til 1100 meter før vi skulle ned til 600 meter igjen. Det gikk ikke mange minuttene med gange før vi var gode å varme igjen. Vi skulle nå gå gjennom en dal som Trygve hadde vært bekymret for å passere i flere dager, og nå skulle vi gjøre det uten sikt. Passeringen gikk fint, men krevde en del stavkast for å se hvordan terrenget var foran oss i det flate lyset.

Etter nedstigningen var det strake veien gjennom åpne elver og overvann til Kvitsteindalstunet. Da det var ca 200 meter igjen til hytten og begge var passelig sliten og sulten møtte vi på et reingjerde, som vi måtte klatre over, akkurat det to slitne kropper trengte! 

Vel fremme på hytten fikk vi nesten sjokk over standarden på hytten. Hytten er helt ny (bygget i 2017), og hadde det meste av fasiliteter, det eneste som manglet var mobildekning for å se mesternes mester. Dagens middag ble FirePot sin pasta bolognese, som vi begge konkluderte med var helt fantastisk! Etter middagen la vi oss ned på hver vår sofa og sluknet til lyden av NRK P2.