27. januar

Vekkerklokken ringte klokken 6, men ble fort avvist og den fikk prøve seg på ny klokken 7, og denne gangen med større hell. Vi fikk kokt oss opp hver sin kopp med kaffi og ble sittende halv sovende i sengen, da det tikket inn en sms fra damen som leide ut rommet vi leide i natt. Hun hadde varslet lokalavisen om oss og de ønsket å intervjue oss, men de kunne ikke komme før klokken 10. Vi ble enig om at det hadde vært kjekt, pluss at vi var ganske så slitne etter etappen i går og var vel egentlig klar for en hviledag. Vi slappet derfor av litt til før vi begynte på frokosten og gjorde oss klar. Klokken 10 sharp sto journalisten fra “Alvdal midt i væla” utenfor. Vi tok intervjuet innendørs, før hun ville ha oss ut i 28 minus for noen bilder ute med pulken, brrr. 

Etter fotografering og enda litt mer pakking var vi i gang på dagens etappe ca klokken 11. Dagens etappe var av de kjedelige, der vi skulle gå ca 23 kilometer langs vei. Heldigvis gikk vi langs togskinnene, sånn at vi fikk fylt opp vår kvote av fascinasjon for tog for dagen, da vi kunne telle hele 4 tog passeringer. 

Veien vi gikk langs var ganske trafikkert, men i motsetning til i Otta der billistene vinket til oss, var det svært få som gjorde det her. Dette styrker spadeteorien min fra dag 43 om at det var spaden som var årsaken til at de hilste på oss. 

Ca klokken 16 inntok vi Tynset sentrum med kraftige isskjegg og av en eller annen grunn stoppet vi utenfor Tynset hotell. Jeg gikk inn for å høre om de hadde ledig rom, og det hadde de! Vi sjekket inn og fikk lagt fra oss pulk, ski og sekk og spankulerte ned til kjøpesenteret for å kjøpe litt snacks for kvelden. Tilbake på hotellrommet fikk vi hver vår dusj, før vi tok turen inn på hotellets restaurant for en bedre middag. Etter middag gikk vi tilbake til rommet for å spise opp smågodtet, chipsen, ølen og sjokomelken vi hadde kjøpt på senteret.