6. mars

Luftlinje til Nordkapp: 593 km

Dagen begynte rolig og behagelig med frokost kl 0830 for min del. Da jeg kom til frokostsalen var Trygve allerede ferdig spist og ferdig med å drikke kaffe, han hadde vært oppe siden 0530. Etter frokosten pakket vi sammen og kom oss ned til butikken for å proviantere for de neste dagene 8-10 dagene. Vi kjøpte det vi trengte og litt til på butikken. Etter handlingen tok vi oss en rask lunsj bestående av 3 wienerbrød hver før turen opp til ny-Sulitjelma fjellstue, som er ca 500 høydemeter og 5 kilometer opp fra butikken. Alt vi handlet ble plassert i min sekk, jeg hadde lagt alt jeg vanligvis bærer i pulken, i det jeg prøvde å få sekken på ryggen kjente jeg at vi hadde handlet for mye og at dette kom til å bli tungt. 

Det er bilvei helt frem til døren på fjellstuen men den er ikke brøytet, og vi hadde fått beskjed om at det var snøskuterspor ca halvveis opp i bakken. Da vi begynte på bakken var det tungt, men levelig. Etter ca en kilometer møtte vi på to damer som var veldig snakkesalige, og jeg måtte konsentrere meg for å holde balansen med den tunge sekken mens de snakket. De to damene kunne blant annet fortelle at om ca en kilometer ville skutersporene ta slutt og da ville vi få et virkelig h@&?%#! Vi durte på videre frem til skutersporene tok slutt, og vi kunne kjenne fra første skritt at dette var noe helt annet enn å følge skuterspor. Skien sank ca 40-50 centimeter ned i snøen og det føltes som de traff grusen under, det var ingen hold i snøen og skituppene forsvant inn i snøen og ble værende der til vi kom oss opp til fjellstuen. 

Turen opp kostet mye krefter og den lille turen på 5 km ble tatt unna på 4 slitsomme timer, og lunsjen ble nok forbrent på de første 5 minuttene i denne snøen. På et tidspunkt på vei opp bakken der frustrasjon var høy spurte jeg Trygve «hvorfor gjør vi dette? Det er ingen som tvinger oss», han hadde ikke et godt svar på det der og da. 

Da vi kom opp til den varme fjellstuen kunne vi kjenne på at slitet var verdt det hele, og her sto det varme på i hele hytten, så det var bare til å hive på seg tørre klær og begynne på avslappingen. Etter en stund begynte Trygve å lage pizza, og like etter den var ferdig var det tid for zoom-øl med noen kamerater, som vi hadde avtalt noen dager i forkant. Det var meget hyggelig, og en liten befrielse å kunne snakke med andre enn bare Trygve. Etter at sosialkvoten vår var fylt opp ble resten av kvelden brukt til å forberede oss til avreise i morgen tidlig.

De neste 8-10 dagene vil vi være utenfor mobildekning, men vi vil fortsette å skrive og legge ut innlegg så snart vi er tilbake i dekning.