23. januar
Jeg våknet kvikk og opplagt etter en god natt søvn på hotell. Trygve våknet like etter og klaget veldig mye på at han ikke hadde sovet noe, da det hadde vært alt for varmt for han. Etter litt mer klaging fra Trygve kastet vi oss rundt og tok heisen ned til frokosten. Her var det dekket opp med egg, bacon, pannekaker, smoothie og alt annet du kan tenke deg. Vi fråtset godt og fikk i oss flere kopper med kaffe før vi fant ut at vi kanskje måtte begynne å tenke på å komme oss av gårde. Vi pakket sammen utstyret, og da jeg skulle ta på meg sekken oppdaget jeg at jeg manglet spaden min. Den var ikke på hotellet, så den må dermed være glemt igjen et annet sted, uansett var den borte. Vi kom oss ut av hotellet, og dagens første stopp var ca 300 meter nede i veien, hvor vi skulle handle proviant til de neste dagene. Jeg gikk innom Intersport Otta for å se om de hadde en ny spade til meg, og det hadde de. De hadde EN spade, og den var av prisklasse høy. Jeg måtte ha en spade, da det er et viktig sikkerhetsutstyr på turen, så spade ble det. Etterpå møtte jeg Trygve inne på matbutikken, hvor vi fikk handlet inn det vi trengte av proviant og litt til. Da vi var kommet oss ut av senteret ble vi stoppet av en dame som hadde mange tips til hvor vi heller burde gå enn hvor vi hadde tenkt, vi nikket og takket og gikk i motsatt retning av det hun foreslo.
I dag var planen å gå de ca 600 høydemeterne og ca 14 kilometerne fra Otta til Mysusæter langs bilvei, noe som vi har blitt ganske gode til i det siste. Fra Otta sentrum gikk det en lang lang lang lang bakke i sikksakk opp langs fjellsiden, og det skulle vise seg at veien var relativt godt trafikkert. En artig ting var at flere av bilene hilste på oss og smilte. I en av pausene spurte jeg Trygve hvorfor de i bilene hilste til oss. Han mente at enten så måtte vi ligne på noen de kjente eller så måtte vi ligne på sunn norsk ungdom. Min teori var at de så spaden min på sekken og jublet av glede for at den var blitt solgt til en utenbys tulling, for ingen fra Otta hadde vært så desperat etter en spade at de hadde kjøpt den.
Selv om dagens etappe gikk langs vei bydde den på god utsikt utover dalen under oss, veien hang utpå fjellet i enkelte partier med bratt fall ned mot dalen. Etter noen timer på veien var vi plutselig på en parkeringsplass med skilt til Rondane Høyfjellshotell, hvor mine nevøer Filip og Kasper hadde gitt meg en overnatting i julegave.
Vi gikk fra senteret i Otta ca kl 11 og klokken 14 var vi fremme, vi ble litt imponert over oss selv. 3 timer på 14 kilometer med 600 høydemeter! Her på hytten fikk vi oss en dusj og vasket litt klær, noe som var på høy tid. Resten av kvelden gikk med til spising og avslapping. I morgen skal vi endelig ut i naturen og vekk fra bilvei.
