Dag 38 – Fondsbu til Gjendebu

18. januar

Da vi våknet i 07 tiden, hadde allerede Solbjørg på Fondsbu fylt opp termosene våre med varmt vann, og i tillegg hadde hun nytraktet kaffe til oss. En nydelig start på dagen kan man trygt si! Etter havregrøten pakket vi sakene våre, og takket for gjestfriheten Solbjørg hadde gitt oss. Vi hadde også fått noen tips om hvordan vi skulle passere isen på Bygdin trygt, og hva vi måtte passe oss for. 

På full fart over Bygdin med isstaven i hånden

Vi startet ferden over Bygdin og kom oss nesten en kilometer før de naturlig lakserende ingrediensene fra Solbjørgs kaffe nærmest torpederte oss synkront ned i huk. 5 glade minutter senere var vi på vei videre, og begynte å skjønne at vi skulle få enda en skikkelig flott dag. Solen var på vei opp, skyene var på vei vekk, og det var en fullstendig ro i naturen. Det var ikke en lyd fra hverken vær, vind, vann eller annen menneskelig aktivitet enn skiene og pulken vår. 

Skyene forsvant og solen tittet frem tidlig på dagen.

Dagens krevende økt var kun en stigning over fjellet mellom de to vannene Bygdin og Gjende. Solsteiken var intens og svetten rant i strie strømmer da vi kjempet oss oppover de 200 bratte høydemeterne fra Bygdin. Etter klatreetappen var det slakt oppover til vi bikket toppen, og kunne begynne sjarmøretappen ned til Gjendebu. Ikke overraskende fikk vi tungt føre i denne nedoverbakken, men vi gikk målrettet meter for meter i riktig retning. Ca 3-4 kilometer fra Gjendebu traff vi på relativt ferske snøscooterspor, og vi kunne følge dette sporet faktisk helt frem til hytten. Ikke bare sparte vi en hel time med skigåing, men også minst 1000 kilokalorier hver. Litt flaks skal man ha!

Det var nærmest skyfritt da vi bikket toppen av dagens etappe.
Snøscootersporet kom i grevens tid, her på vei ned mot Gjendebu og vi var nå inne i Jotunheimen

Vi var fremme i 15 tiden ved hytten, og vi kunne ordne ved, vann og alle andre praktiske ting i hytten mens det enda var lyst. Vi hugget til en forandring hull i isen i dag, så slapp vi å smelte snø. “Det var deilig å kunne sløse med vannet”, kommenterte Marius da han tok oppvasken. Nå kunne vi bruke resten av dagen til å hvile oss godt, og gjøre oss klare for ny dag med vår kjekke pulk.

Nesten fremme på Gjendebu (nede til venstre), fikk vi Besshøe ovenfor Besseggen i solnedgang, og vi priset oss lykkelige over et vi ikke skulle over her med pulken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *