Dag 111 – Skaidi til Lávvárjávrrit

1. april

Luftlinje til Nordkapp: 95 km

Jeg våknet av Trygve sin vekkerklokke klokken 0530 inne på det lille motellrommet vårt, da det tydeligvis var på tide å stå opp. Vi fikk i oss hver vår kopp kaffe før vi begynte å hive nedpå brødskivene som vi var så lur å smøre ferdig kvelden før. Ute hang skyene ned fra taket, og snøen dalte ned, men ble til vann med en gang det traff bakken. Vi viste at dagen kom til å bli fysisk krevende, men med mildvær ville det bli enda mer krevende.

Vi var på vei opp dalsiden i Skaidi klokken 0700, og det er tydeligvis før skuterførere våkner, for alle skutersporene vi så var nedsnødd. Den våte snøen som fortsatt dalte ned gjorde skiene til meg og Trygve om til snømagneter, og klabbene ble bare større og større. Da var det ekstra irriterende at Geir gled fint bortover uten noe problem. Klabbene ble værende med oss de neste 10 kilometerene, noe som dro ned tempoet og tappet kreftene. Vi viste at skulle vi klare tidsskjemaet vårt om å være på Nordkapp til kl 12 på lørdag så burde vi gå minst 5 mil i dag, noe som virket usannsynlig i dette føret. Tanker som å snu å reise ned igjen til Skaidi for å ta taxi ut til Nordkapp begynte å melde seg, for det var lite fristede å gå i dette været og føret. 

En av mange pauser vi måtte ha for å skrape skiene rene for snø og is.

Vi kom oss omsider over til Russelvdalen og på vei opp igjen på andre siden av dalen, endret heldigvis føret seg og det klabbet ikke lenger. Vi fikk nå også nykjørte skuterløyper, tempoet økte og sannelig ble det ikke blå himmel og sol også! Med det gode været gled kilometerene unna, og målet om 5 mil var plutselig ikke så langt unna. 

Da vi krysset veien nede i Russelvdalen ble det endelig slutt på klabbingen.

Ute på «viddene» møtte vi på masse folk på snøskuter som var ute og nøt påskeferien sin. Alle vi stoppet og snakket med var enten ferdig eller på vei til å fiske, det kan virke som om fiske er påsketradisjonen her.

For første gang siden turen startet kunne nå se havet igjen.
Dagen ble avsluttet med fantastisk flott vær og sol.

Vi satte oss mål om at vi skulle klare de 5 milene i dag, og det var tre slitne karer som dro seg over 5 mils markøren i dag, de siste 4-5 kilometerne gikk jeg med tendenser til krampe i begge beina, men stolt og fornøyd med oss selv kunne vi sette opp teltet. Dagens teltplass bydde til og med på rennende vann fra en åpen elv, og vi fikk kokt opp vann til mat og termoser til i morgen før vi tok kvelden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *