28. februar

Luftlinje til Nordkapp: 685 km 

Jeg bråvåknet i 04 tiden og hørte vinden ulte og regnet plaske utenfor. Jeg knep igjen øynene og håpte på en værfast dag før jeg sovnet igjen. Trygve vekket meg ca 07 og kunne fortelle at været ikke virket så gale, jeg håpte fortsatt på at vi skulle bli værfast. Da jeg fikk beina i gulvet og begynt på kaffen kjennes kroppen klar for en ny dag på ski. Vi fikk nedpå frokosten, og ryddet og tørket oss ut av hytten til klokken var 09. 

Været var overskyet, yr/lett regn og vind, men da vi kom lengre opp i høyden ble det mer av alt. Mer overskyet, mer regn og mer vind. Da vi forlot hytten var det 4 grader, så begge hadde droppet å ha ull eller annet på beina, og det begynte vi å angre på nå. Spesielt lårene fikk virkelig gjennomgå i dette været. Vi måtte stoppe flere ganger å snu oss for at beina skulle få en pause fra den harde påkjenningen. 

Vi snakket nesten ikke sammen i dag, da det var nesten umulig å høre noe i den kraftige vinden, og vi måtte ty til roping for at den andre skulle høre. Etter ca 25 kilometer i pøs regn og vind ankom vi Bolnastuen, som ikke var låst med DNT nøkkel men med spesialnøkkel. Da vi oppdaget dette var vi to klissvåte og skuffa karer. Der vi sto lignet vi nok mest på to treåringer som ikke hadde fått viljen sin, men heldigvis var løsningen kun en telefon unna og et par minutter etterpå var vi inne! Vi fikk hengt opp klær til tørk og begynt å varme opp hytten. Vi fikk også dystre meldinger fra våre venner som kommer etter på sine Norge på langs turer, meldingene var at alt av snø var regnet vekk og at det var åpne elver fra trondheimsområdet. Vi kunne dermed konkludere med at vi ikke hadde det så gale her vi satt i en varm, tørr hytte med nybakt focaccia, pasta bolognese og mesternes mester på iPad.