19. desember

Så satt vi på vår første DNT hytte, og hadde hviledagen vår. På dette tidspunktet hadde vi egentlig budsjettert med å komme en etappe lenger. Avstanden mellom hyttene i dette området, er absolutt ikke avskrekkende, og vi så nok ikke for oss at en ca tomils etappe måtte deles opp i to dager. Men føre er blytungt, og når hastigheten krøp ned mot 1 kilometer i timen, var det mest motiverende vi kunne finne at regnet var gått over til sludd. Noe vittig jeg kom til å tenke på denne hviledagen, er det posive utsagnet til Marius ca halvveis på gårsdagens etappe; “De siste 300 meterne gikk jo egentlig ganske fort”. Små gleder for fjellfolket.

En hviledag får oss også til å reflektere litt på ordet luksus når ting blir satt i litt perspektiv. Da vi satt opp teltet ved Pytten, var vi trøtte, sletne og det meste var vått. Vi klarte å komme oss i ly for været, få i oss mat og allikevel ha det fint. Når vi deretter klarte å karre oss frem til Gaukhei neste dag, ble jo en primitiv hytte uten innlagt vann og strøm til en 5 stjerners feriebolig.

Hviledag var det i hvert fall, og vi brukte dagen til å planlegge rutevalg neste dag mot Øyuvsbu. Dersom vinterruten over diverse vann kan benyttes, kunne vi kanskje klare å gå til denne hytten på en dag. Vi tok oss derfor ned til vannet nedenfor Gaukhei, og sjekket om isen var i nærheten av trygg. Det kunne virke slik ved første vurdering, så vi tok skiene fatt et stykke unna hvor vannet var litt større og dypere. Konklusjonen var kjapp og nedslående, og isen mangler mange dager med noen kalde blå før den er farbar i denne høyden. Så da blir det sommerstien til Øyuvsbu på rundt 17 km, som blir tryggeste valg. Kanskje må denne etappen deles opp i to med overnatting i telt halvveis til mål.

Etter istiden, tok vi oss en kjapp liten fjelltur på en høyde over hytten, for å se om vi kunne finne litt dekning til å legge ut reiseskildring for en dag og to. Dekning fant vi til slutt, men den var såpass ustabil at vi ikke fikk med noen bilder. Værvarselet fikk vi også sjekket, og det kan se ut som at vinteren endelig skal komme om 2-3 dager.

Resten av dagen gikk med på rydding og diverse matlaging som pannekaker til lunsj, og hjemmetørket strimlet svinekjøtt i “sweet and sour” saus til middag. Så nå blir det bare spennende å se hvor nærme vi klarer å kommer Øyuvsbu i morgen, med avspark i 08 tiden.