7. februar

Jeg våknet på sofaen kl 02.30, og hadde sluknet som en stein kvelden før. Kroppen kjentes forsiktig sagt trøtt ut, og jeg klarte å samle meg nok til å legge noen vedkubber i peisen, før jeg fikk pusset tannen. Jeg tok med meg soveposen inn til det iskalde soverommet, for å så ta med meg soveposen ut igjen på sofaen i stuen. Jeg kjente at kroppen ikke hadde noen kilojoule å avse til varmetapet. Igjen sluknet jeg som en stein, og våknet opp rundt klokken 08. Da fikk jeg kaffevannet på kok, og la mer ved i peisen. Utendørs var det begynt å lysne ganske bra, selv om det var overskyet. Det er først nå de siste dagene vi har begynt å tenke over at dagene er blitt noe lengre siden vi startet. Grunnet at vi går nordover mot “mørket”, blir gevinsten av lysere og lysere dager nullet en del ut. Men fremover nå skal det heldigvis gå litt fortere med lysere dager.

Etter hvert våknet Marius til live, og vi finner ut av rutevalg videre de neste dagene, og er helt bestemt på å sette av denne dagen til hvile og kroppspleie. Det første punktet på agendaen var grønnsåpebad til føttene, noe tærne jublet for. Dernest var det hver vår tur å stå naken i hyttetrappen og den andre med vannkanne, hvor midtpartiet både foran og bak måtte rengjøres. Jeg var såpass fornøyd med innsatsen til Marius, at jeg har anbefalt han for hjemmesykepleien i Bjørnafjorden kommune. Uansett var det særs behagelig, og sikkert svært komisk om noen skulle fått dette med seg dette synet. Av åpenbare grunner må eventuelle bilder dannes i eget hode, men karakteren “Gollum” med skjegg er nok ikke langt unna. “Rene” og “pene” som vi nå var blitt, brukte vi resten av dagen på å regelrett slappe av og innta masse kalorier i form av lapskaus og hermetiske pærer.