Dag 45 – Bjørnhollia til Breisjøseter

25. januar 

Dagen begynte klokken 0700 med en kopp kaffe og diskusjon om valg av feller på skiene for dagens etappe. Trygve var veldig bestemt på at langfeller måtte til i dag, da vi i går vasset i løssnø og vi skulle opp en ganske drøy bakke. Jeg var ganske fornøyd med hvordan kortfellene fungerte for meg dagen før, og håpet på at ting ville ordne seg. Trygve var veldig bestemt i at jeg hadde feil feller og mente jeg burde bytte, så for å blidgjøre han litt og for å avslutte diskusjonen tok jeg langfellene på innerlommen sånn at de var klar om jeg skulle angre. Vi fikk i oss knekkebrødene og smurt oss litt niste, samt ryddet ut av hytten og var klar for avgang ca 0930. Jeg var først klar og begynte å gå i retningen jeg hadde størst tro på at vi skulle. Jeg måtte over en liten skavl som var ganske bratt, når Trygve så hvordan jeg kavet for å komme opp over skavlen, begynte han å le og spørre om det var Bambi på isen.

Hytten vi sov på lå 50 meter unna på en høyde. Vi brukte 10 minutter på å komme oss ned dette stykke.

De første 2 kilometerne var blytunge vi gikk i dyp løssnø og for hvert steg måtte beina løftes godt opp, det var som å gå i en myr. Vi brukte nok minst en time på de to kilometerne, men så! Vi gikk rett på de! Scooterspor! Helt nye! Farten økte betraktelig og før vi viste ordet av det var vi vet Atnasjøen. Trygve som må ha stått opp på feil fot i dag hadde drømt at vannet ikke var trygt og at vi måtte gå rundt, men det var skispor over, så det var bare for oss å trippe over. På andre siden tok vi oss en kort pause i solen og nøt utsikten til noen jagerfly som lekte seg på himmelen.

Det var akkurat dette føret vi fryktet, og det var det vi fikk. I alle fall første stykket fra hytten.
Farten økte med tregangen når vi traff på ferske snøscooterspor.
Isen over Atnasjøen var definitivt trygg, og Trygve pustet lettet ut.

Over på andre siden av Atnasjøen fulgte vi bilvei i noen kilometer, før skiløyper tok over og stigningen begynte. Himmelen var knallblå ikke en sky på himmelen og ikke et vindpust å se, så jakkene ble kastet. Vi fulgte skiløypene oppover til vi møtte på en eldre mann som var ute på skitur med hunden sin. Mannen kunne fortelle at det var bestyreren på Breisjøseter som hadde kjørt til hytten i går med beltebil, så det var bare å følge sporene til hytten. Vi fortsatte opp bakken som aldri virket til å ta slutt, før vi bikker over og fikk se vakre Storsølnkletten i solnedgang. Herfra var det slakt ned til breisjøseter. Vi var fremme ved hytten ca 1600, men hadde det ikke vært spor å gå i hadde vi nok ikke klart denne etappen på en dag. Vi fikk fyrt godt opp i hytten, og dagens middag ble fleskepannekaker. 

Fint vær og ferske spor etter tråkkemaskin er alt som alt til for å gjøre dagen komplett.
På vei til Breisjøseter med Storsølnkletten i solnedgang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *