Dag 89 – Låddejåhkå til Akkastugorna

10. mars

Luftlinje til Nordkapp: 541 km

Da vi inntok frokosten inne i hytten kunne vi se at vinden begynte å ta seg opp ute, men sikten var klar og himmelen blå. Vi var ryddet ut og klar for avgang fra hytten klokken 0830. Dagens etappe begynte med en kraftig stigning rett ut fra hytten, før det slakte ut etter ca 150 høydemeter. Her tok vinden kraftig tak, så det var bare til å hive på seg hetten og snurpe godt igjen. Vi fortsatte med den kraftige vinden inn fra siden, noe som gjorde at alt som ikke var godt tildekket fikk kjenne på den kalde vinden. Det var som en skalpell som kuttet i nese og kinn der den kalde vinden boret seg inn.

Dagen startet med svært bra vær, men litt mye vind.

Etter ca 10 kilometer i vinden var vi på vei ned fra fjellet, men det virket som vinden fulgte oss hele veien ned, på et tidspunkt klarte den nesten rive ned Trygve, der han var på vei med en liten bakke. Vel nede fra fjellet blåste det fortsatt godt, og sultne og slitne prøvde vi å finne ly for å få en pause fra vinden der vi kunne innta litt mat. Ved Kutjaure håpte vi det skulle være en åpen hytte, men etter 5-10 minutters leting ga vi opp og valgte å bli stående i ly bak et bygg hvor vi klarte hive i oss litt nøtter og sjokolade før vi fortsatte. 

Da vi krysset fjellet, fikk vi en voldsom sidevind som var bitende kald!

I det vi hadde bevegd oss ca 200 meter etter pausen ble det plutselig vindstille og veldig veldig varmt, nå var det bare å lette på det som kunne lettes på. Hittil hadde vi måtte lage våre egne spor, men nå møtte vi på skuterleden, og den var nylig blitt kjørt på, vi fikk nå ca 11 kilometer frem til Akkastugorna på nykjørte skuterspor! Tempoet økte og før vi viste ordet av det var vi fremme! Vi hadde forberedt oss på å overnatte i telt i tilfelle vi møtte på noen på hyttene her, men siden det hadde gått så bra på de to andre overnattingene så var vi vel innstilt på å overnatte i hytte i natt også. Da vi var ca 50 meter fra hytten hoppet det plutselig ut en person fra turisthytten, vi ble veldig usikker på hva vi skulle si og gjøre, men fortsatte mot hytten. Her ble vi møtt av Katrin som var hyttevert her, hun inviterte oss inn på en varm kopp saft som vi selvfølgelig takket ja til. Vel inne i hytten, og med hver sin kopp varm saft fortalte vi hun hva vi drev på med, og at hun ikke måtte melde oss til myndighetene. Hun begynte å le og sa at hun lovet å ikke gjøre det. Om vi hadde lyst å bo i en av hyttene her, hadde hunet ledig rom til 2 personer, vi takket ja til rommet og fikk rigget oss til. Resten av kvelden gikk til de vanlige aktivitetene, spising og avslapping. 

Det var ikke lenge etter vi hadde kommet ut av Padjelanta at scootersporene dukket opp.
Den smørblide “Stugvärden” Katrin bydde oss på varm saft, og fikk innlosjert oss i de to siste ledige sengene på hytten.

1 tanke om “Dag 89 – Låddejåhkå til Akkastugorna

  1. Herlig å følge dere her fra sofakroken, ikke utenkelig tulla godt inn i et ullpledd.😁
    Fryser med tanken på hva dere opplever, og blir stadig mer imponert hva dere utfører.
    Her plages vi med at gradestokken fortsatt truer med å gå ned mot null grader 😉….men ” vibå e kåmen” så våren her🤩
    Fortsatt god tur nordover, vi ser fram til nye reisebrev👍👍👍

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *