23. desember

Da var det faktisk lille julaften, og vi var på beina kl 05 for å starte dagen. Skiene hadde stått innendørs å tørket helt opp, i håp om at de nå skulle slutte med klabbingen. Målet for dagen var lunsj med Heiberg tunet, og overnatting på hytten ved Kringlevatn.

Dagen startet i relativt tøft terreng, med både vind, snøbyger, en del stigning, kupert terreng, dyp snø og litt klabbeføre! Dette ga seg heldigvis så snart vi var kommet opp en del høydemeter, og kunne for første gang på turen få et inntrykk av at nå hadde kong vinter endelig kommet for å bli. Her ble det merkbart kaldere enn vi noensinne hadde hatt tidligere, og vi fikk utrolig nok partier med skareføre. 

Vi ankom sultne på Heiberg tunet, og forsynte oss grovt fra proviantlageret med pasta i ostesaus til lunsj. Siden vi ikke skulle være så lenge på hytten, tok vi oss ikke tid til å fyre i vedovnen. Det medførte at vi satt i et iskaldt kjølerom og spiste lunsj, og var i helfrossen etter en times tid inne i hytta. Det er ikke godt å si om man skal elske eller hate den tunge sekken vår, for på den ene siden er den en solid varmeovn, men på den andre siden er den en konstant ubehagelighet for skuldrene og nakken. Etter lunsjen var det i hvert fall en glede å få den på ryggen.

Etter en halvtimes tid skivandring fra Heibergtunet, fikk vi plutselig litt dekning i fjellet. Dette har vært en stor mangelvare så langt på turen, så vi bestemte oss for å ta litt kontortid og oppdatere nettsiden vår. Det gikk vel ikke mye mer enn 20 min før fingre var så frosne at ikke de funket på iPad lenger, så da var det bare å hive på seg varmeovnen igjen og beine på litt videre.

Distansen videre mot Kringlevatn var relativt grei å ta unna, men de siste 5 km fikk vi fryktelig tungt føre, og vi ble helt drenert for energi. Når vi endelig var fremme, var det mørkt og hytten var nedfrosset slik vi også var. Etter stormfyring i noen timer, litt mat, og en powernap begynte vi å få litt energi og humør igjen tilbake. Pinnekjøttet ble lagt i vann så snart snøsmeltingen var et faktum, og vi kunne begynne gledingen til å bli kvitt nærmere 3 kilo med pinnekjøtt, kålrabistappe og poteter fra sekken snart.

Resten av kvelden gikk med på litt fundering om hva som er en passende straff for de som putter brukte fyrstikker tilbake i fyrstikkesken? For det er en merkelig greie det, og ganske irriterende når det dukker opp i alle fyrstikkesker på alle hyttene. Jeg har ikke konkludert med noe her, bortsett fra at straffen ikke nødvendigvis trenger å stå i forhold til forbrytelsen.