31. desember

Det er helt utrolig herlig å kjenne på godfølelsen ved å ha kommet frem til Haukeliseter, og lykkes med det som vi anså som kanskje det mest utfordrende på hele turen.

Når jeg tenker tilbake til morgenen fredag 11. desember da vi dro fra Bergen, hadde jeg en ganske så dårlig følelse for turen. Det var noe som ikke stemte, så jeg ringte til så mange mennesker på Sørlandet som jeg hadde tro på kunne bidra med informasjon om føreforhold i fjellet. Det var spesielt to personer som hadde noe konkret å komme med. 

En kar som driver med hundekjøring i området, ble av mange ansett som en ekstremt erfaren og lommekjent mann i fjellheimen vi skulle først inn i, og han kunne gi følgende uttalelse; “Eg skal ikke si hva dere skal gjøre, men dere skal få en oppriktig beskrivelse av forholdene slik det er nå. Det er ingen vann som har trygg is, det er åpne elver, og snøforholdene er avblåste og varierende. Ryfylkeheiene på denne tiden av året, har kanskje noe av det mest krevende terrenget Norge har å by på.”

Han andre karen jeg pratet med, kjørte trakkemaskin ved Ljosland skisenter, og han nylig kjørt halve distansen på etappen inn mot Gaukhei. Han kunne si følgende korte uttalelse, hverken mer eller mindre; ” Eg tror et hadde ventet 14 dager, med mindre det står om liv og død.”

Etter å ha pratet med de ærlige sørlendingene, ringte jeg Marius som satt sine siste timer på arbeid, og gjenfortalte det jeg nettopp hadde fått høre. For å gjøre en lang historie kort, sa Marius; “Er det ikke bare å prøve da?” Og slik ble det til at planene ble uendret, med unntak av at pulk ble droppet fra Ljosland, og sommerstiene skulle følges. 

Men det skal sies at det er sjelden jeg har vært så fysisk uvel som denne morgenen, og det å hoppe på denne beslutningen som ble tatt vel vitende om hvor uklokt det var. Så jeg har sagt til Marius fra før dag 1 av at hvis vi har livet i behold på Haukeliseter, da er mye gjort. Men det går jo stort sett bra, noe det også gjorde denne gangen.

Hviledagen vår på Haukeliseter i dag begynte overraskende tidlig, da NRK Vestland på radio ville ha oss med på morgensending kl 06.40. Det var vel uansett på tide å stå for oss å hive innpå noen kalorier i frokostbuffeten. En hviledag er for oss like mye spisedag i håp om å bygge på muffinsmagen bitte litt, og Gro Drange sponset oss mange muffinser disse dagene!

Mine foreldre kom også opp på Haukeliseter i dag, for å levere blant annet pulk, turutstyr, diverse mat, og nye ski og skisko til meg. Det aller første vi gjorde var å svippe bort til nærmeste matbutikk på Haukeligrend. Da handlekurven var fullt opp og matvaren lagt på båndet, sto plutselig fattern og ville betale for gildet. Hadde vi visst dette, hadde vi selvsagt handlet mye mer! Vi var også såpass heldig å bli påspandert middag nr 1 på oss før de dro ned igjen fra fjellet.

Resten av dagen, utover det selvsagte om at pulk og sekker ble pakket, hadde vi klart å snike oss til to plasser på den strålendes 5 retters nyttårsmiddagen. Et utsøkt måltid som vi sent kommer til å glemme.

En siste stor takk til Kjell Størksen og “2 Stabilise” som ønsket seg mest av alt regningen for hele oppholdet her på Haukeliseter!

Godt nytt år til dere alle som finner reiseskildringene våre både interessant og/eller uinteressant!