3. januar

I dag våknet Trygve 05.30, jeg valgte å knipe igjen øynene for å maksimere søvnen etter nok en krevende etappe dagen før. Klokken 05.50 prøvde Trygve å vekke meg første gang, men jeg var ikke til å rikke på. Klokken 06.15 kom han inn med en kopp kaffi, da begynte jeg å røre på meg og klokken 06.20 satt jeg beina i gulvet, iskaldt! Jeg angret allerede, men det var for sent Trygve hadde oppdaget meg. Vi tok oss noen kopper kaffi til, fikk lappet sammen skiskoene mine som har begynt på samme transformasjon som Trygve sine. Vi var ryddet ut av hytten og i gang ca 08.45. Dagens etappe begynte tungt, med en stigning på ca 150 høydemeter rett ut fra hytten. 

Vi hadde blitt lovet bra vær av NRK på radioen i går og det fikk vi. Det tok noen timer før solen klarte å skinne gjennom tåken, og vi fryktet en stund at solen ikke ville skinne gjennom. Da solen kom steg humøret, og tunge tanker om at vi var litt for tidlig oppe i dag ble glemt. Vi har vært veldig heldig med været, hittil på turen har vi ikke hatt så mye som et vindkast å snakke om mens vi har vært på Hardangervidden. 

I dag byttet vi på å dra pulken, for å prøve å holde så høy fart som mulig. I natt må vi trolig ligge i telt, og da er det en fordel å finne teltplass og rigge seg til før det blir bekmørkt og iskaldt. Dagens etappe gikk til Sandhaug som er en betjent DNT hytte som er stengt for vinteren, og som ikke har noe tilbud utover dette. Siste 10 kilometerne til Sandhaug fulgte vi et pulkspor, men da det tok en rar sving ca 3 kilometer fra hytten valgte vi å ikke følge det lengre. 

Nå ble det skikkelig kaldt, begge kjente istappene feste seg i fjeset. Med ca 2 kilometer igjen til hytten sier Trygve at han har hørt rykter om en selvbetjent hytte på Sandhaug, men at den ikke står oppført på dnt.no. Vi håpte begge dette stemte, og at pulksporene vi hadde fulgt tidligere i dag kom fra hytten, sånn at det kunne være en liten lunk i hytten. Da vi kommer frem til hytten, og ser pulksporene og fotspor ut fra en av hyttene på tunet, kunne vi være så heldige? Jeg tok av meg skiene for å gå bort å kjenne på dørklinken, kunne den være låst? Nei! Åpen! Jubelen sto i taket! Hytten var åpen og det var en grei lunk i hytten! Kald, sliten og sulten kastet vi inn pulk, ski, sekker fikk fyr i peisen. Vi fikk skiftet til tørre varme klær, og for å få varmen tilbake i kroppen ble det en kopp kakao og en kopp solbærtoddy hver. Dagens middag ble lys lapskaus fra Trodhjems, dette da det var det eneste utvalget de hadde på hytten. Ikke noe problem for oss, det gikk ned på høykant.