14. mars

Luftlinje til Nordkapp: 443 km

Planen i dag var å komme oss tidlig av gårde slik at vi hadde sjans til å nå Abisko ila dagen, som lå ca 34 kilometer unna. Vi våknet klokken 5 og begynte på frokosten, som i dag besto av 9,5 knekkebrød og en tube ost hver. Like etter at vi hadde kappspist frokosten kom vår nye bekjentskap Lina inn og begynte på sin frokost. Lina var tydelig mer snakkesalig enn oss, og vi måtte avlastet hverandre i å svare på spørsmålene som kom som en mitraljøse mot oss. Selv med en meget snakkesalig Lina klarte vi å være ute av hytten til klokken 0730. 

Ute var det noe overskyet, men vindstille og et sted mellom 3 og 5 minus. Det hadde vært mye skutertrafikk til og fra hytten de siste dagene, så vi skulle ha skuterspor hele veien til Abisko. Vi satt utfor ned fra hytten og ut på det lange “Alisjarvi” vannet. Lina som så vidt var begynt på pakkingen da vi satte utfor tok oss fort igjen med sine 5 ivrige hunder, og suste forbi. Vi skjønte fort at vi hadde lite å stille opp med mot disse hundene, og la oss i vårt eget tempo.

Etter ca en time stoppet vi for å lette litt på trykket, samtidig som vi diskuterte effekten av gårsdagens middag. Gårsdagens bønnegryte hadde plaget begge to, vi hadde mer eller mindre feset sammenhengende siden vi forlot hytten, og det var ingen tegn til at vi kom til å slutte. 

På dagens etappe var det ingen oppoverbakker, kun flatt og nedover, noe som bidro til at kilometerne gled unna. Det var først når kom ned på flaten like før Abisko og tok et dårlig rutevalg, og valgte å gå rett på turiststasjonen, at vi møtte på motgang og frustrasjon. Vi svingte av på en litt mindre trafikkert skiløype som skulle føre oss rett på turiststasjonen, som var ca 5 kilometer unna. Her sluttet plutselig fellene på skiene å virke, og det føltes ut som om vi gikk på blanke bakglatte ski, og det hjalp heller ikke at løypen ble mer kupert. Etter 5 frustrerende kilometer, der resten av dagen hadde gått så fint var vi endelig fremme på Abisko turiststasjon. Vi ruslet inn i resepsjonen og spurte om de hadde et ledig rom til oss, og det hadde de, til 2000 kroner natten. Da vi er teltere som ikke sover i telt takket vi ja til tilbudet. Det var da resepsjonisten sa, «skal dere ha sengetøy?» «Og dere må vaske ut av rommet når dere drar», at vi forsto vi hadde blitt grundig lurt. 

Da vi fikk låst oss inn på rommet, ja så var det vi fikk et rom med 4 senger, og ingenting annet. Vi følte oss enda mer lurt, men fast bestemt på å bruke enda mer penger her, tok vi oss en rask dusj før vi returnerte til resepsjonen for å høre om vi kunne få noe middag. Der var svaret kontant, Nei! Her er det fullt. Vi stakk derfor innom den lille butikken på turiststasjonen, der fikk vi handlet inn både middag og frokost, før vi tok turen inn på felleskjøkkenet og laget oss litt mat. Resten av kvelden gikk med til å bestille matvarer som vi får levert i morgen av et nytt medlem vi får på teamet, samt kappspising av is, chips og sjokolade.