28. mars
Luftlinje til Nordkapp: 209 km
I dag hadde vi bestilt frokost etter overnattingen, så det var bare for oss å stå opp klokken 0630, pakke sammen alt av klær og utstyr, for så å rusle bort til dekket bord. Til frokost fikk vi nybakt brød, selvplukkede multer, reinsdyr hjerte og masse annet godt pålegg.

I dag var planen å følge skuterløypen nordover så langt vi klarte, for så å sette opp telt for natten. I dag fikk vi skikkelig påskevær, skyfritt, vindstille og en stor stekende sol, det hjalp også på påskestemningen å møte mye folk i løypene. Geir som er over gjennomsnittet glad i å prate med folk måtte stoppe å prate med alle som gikk forbi, men til tross for dette klarte vi å holde en god gjennomsnittsfart.

Da vi passerte nedre Mollesjohka stoppet Geir for å snakke med en samisk dame, mens meg og Trygve observerte samtalen på en armlengdes avstand. I det Geir skulle til å rusle videre spurte damen, «hvor gammel tror dere jeg er? Jeg er haugammal, tipp». Trygve som tydeligvis har gått en annen skole enn meg og Geir ropte ut 85!!? Hun ble stående der litt paff og sa nei da hadde hun ikke kunne klart å gå, nei hun var 74. Litt rødere i kinnene alle mann valgte vi å gå videre uten ytterligere kommentarer.

Da vi nærmet oss Lešjávri (et veldig stort vann) ble vi stoppet av en flyttsame på skuter, av utsende og oppførsel minnet han mer om en overhjelpsom mafiaboss. Han lurte på hvor vi skulle, for han kjente området som sin egen bukselomme. Vi fortalte han at vi skulle til Nordkapp, og da fikk vi en klar veibeskrivelse som inneholdt masse samiske stedsnavn og en tegning som han lagde i snøen. Høflige som vi er takket vi for hjelpen som ville være til stor nytte for oss, og samen hoppet opp på skuteren sin igjen og suste videre. Vi fortsatte bestemt etter vår egen plan.


Da vi var kommet oss et par kilometer ut på Lešjávri svingte vi av skutersporene for å ta en snarvei som vil spare oss for ca 1 mil, i forhold til om vi hadde fulgt skuterløypen. Etter å ha krysset Lešjávri var vi alle fornøyd med dagens innsats og vi valgte å sette opp teltet for natten. Her fant vi oss en klynge med trær, som kunne ta godt unna for eventuelle vindkast som kunne komme.
