Dag 99 – Dærtahytta til Geatkegielas

20. mars

Luftlinje til Nordkapp: 340 km

I natt kunne vi høre stormen suse utenfor hytten, i følge værmeldingen skulle kastene være oppe i 30 sekundmeter. Det var da godt å kjenne på at vi lå godt inne i en ny og solid hytte. Selv med en urolig natt på grunn av smerter i hendene og uling av stormen utenfor våknet jeg ikke før klokken 7, og ute blåste det fortsatt godt. Vi tok en rolig morgen for å se an hvordan været ble, da det skulle løye litt utover dagen. Trygve var sikker på at været ikke kom til å bli et problem og at det nok kom til å bli vindstille fra svenskegrensen. Geir som hadde bestemt seg for å følge norske grensen og dermed ville få vinden rett i mot, tok en værfast dag på hytten. Vi bestemte oss for å prøve å komme oss så langt som mulig i dag, da vi ville få vinden i ryggen, selv om det var veldig fristende å bli værende igjen på hytten. 

Dærtastua var meget flott, og fristet veldig å bli værende på.

Etter flere kopper kaffe og to frokoster var det på tide å komme seg ut, vi var i gang ca klokken 10 fra hytten, med en kraftig vind i ryggen. Vinden dyttet oss bortover, og hjalp oss holde et godt tempo, og føret var så hardt at vi ikke trengte å lete etter spor og vi kunne gli fort over snøen. Den eneste utfordringen vi hadde var at vi måtte stoppe i ny og ne for å fjerne is som samlet seg i bindingene under skoene til Trygve (ikke et problem for meg som går på 75mm). Dess nærmere vi kom oss grensen jo mer løyet vinden, og da vi passerte grensen var det mer eller mindre vindstille, akkurat som Trygve hadde spådd. 

Vinden ved avspark var så kraftig at vi brukte sekkene som kite for å føre oss til svenskegrensen.
Og vinden var nærmest borte da vi var ved grensen.

Jo lengre vi kom inn i Sverige, kjente jeg mer og mer at jeg skulle ha vært på et toalett, heldigvis møtte vi på noen hytter med utedo som var åpen, hvor jeg kunne smette inn. Etter dopausen ble sikten dårligere og dårligere, men heldigvis traff vi på et skuterspor som vi kunne følge helt til skuterleden. Skuterleden var ikke nyoppkjørt, men vi kunne i det minste se hvor vi skulle med staking hver tiende meter. Vi fulgte leden til klokken nærmet seg 18, og da fant vi oss et egnet sted for å sette opp teltet. Det er svært lite snø i Sverige, så vi er spent på om teltet holder i natt, da det blåser godt opp mens jeg skriver dette.

Det ble akutt behov for en pause å legge igjen litt DNA hos en stakkars svensk same.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *