20. januar

Med lettsaltet sideflesk, egg og poteter i kjøleskapet, kunne dagen starte med et herlig etegilde. Her er den store hemmeligheten å steke flesket godt  på middels varme i lang tid, for da ligger det masse godt flytende fett igjen i stekepannen som er perfekt å frittere poteter og egg i etterpå. Da sikrer vi et solid inntak av masse kalorier, og kan holde pulken i drift noen ekstra timer.

Vårt kortsiktige mål nå, handler om å ta oss ned til Otta og oppgradere skoene til Marius. Stadion sport på Os har sørget for at nye sko og nye deler til skibindingene kan hentes der. Så nå skal vi forflytte oss i minste motstandsvei til Otta, og bo på hytter langs vår vei. Dagens mål er Sjodalen hyttetun, og er ca 18 kilometer unna. 

På Bessheim var det snø i luften og litt dårlig sikt, og valget var enten å følge bilveien eller å ta oss ut på vannet og følge skiløypene med uviss standard. I følge skisporet.no, var det mer enn 14 dager siden sporet var kjørt opp. Vi valgte derfor å følge den lite trafikkerte veien som allikevel er vinterstengt ved Valdresflye over til Beitostølen. Da vi pakket pulken kom brøytebilen kjørende forbi Bessheim, og da vi var klar til å dra kom brøytebilen tilbake og brøytet andre siden av veien. I våre øyne fikk vi da nypreparert skiløype.

Å forflytte seg langs vei, er som regel ikke noe spesielt spennende, men vi får tatt unna kilometerne kjapt. Det mest interessante som skjedde i dag var en stakkars skogsmus som hadde forvillet seg ut i veien, og var sjanseløs mot brøytekanten. Jeg forsøkte å trakke et spor med skiene som den kunne klatre fint opp i skogen igjen, men den mistenkte oss for å ha onde intensjoner og pilte langs veien i retning Bessheim. Jaja tenkte jeg, rovfugler skal ha mat de også.

Omgivelsene fra Bessheim og nedover Sjodalen er virkelig praktfull. Vegetasjonen har endret seg fra bjørkeskog til furuskog, og om det hadde vært en plass til nå som hadde vært egnet for telting, så må det være i dette området. Skikkelig flott furuskog og bålet hadde vært en sikker sak. Etter 15 kilometer langs veien, hadde vi sett hele 6-7 biler, og vi var moden for andre omgivelser. Da dukket det opp et nykjørt skispor som gikk utrolig nok helt frem til hytten vår. 

Da vi kom frem til hyttetunet ble vi skikkelig imponert av campingplassen, og begynte kjapt å ange på at vi hadde valgt den kjipeste hytten. Riktignok var de andre hyttene mer beregnet for en romantisk weekend enn to skjeggete mannfolk med odør, slo vi fast da vi tittet inn vinduet. Vi konkluderte med at vi fikk vel gjerne dra tilbake hit en annen gang, og helst ikke sammen.

Som de fleste andre plasser her i området, så er ikke hjulene begynt å rulle for sesongen, men første regel i ekspedisjonslivet er: Spør alltid alle om mat! Det gjorde vi, og visst fikk vi den dritkule damen som var ansvarlig for aktiviteter på hyttetunet, til å lage pizza til oss. Dagen endte altså med en rolig etappe, mye god mat, og endte med en semihviledag da vi var tidlig fremme. Resten av kvelden var det presidentinnsettelse minutt for minutt som vi ikke fulgte med på, men i stedet så vi på en annen spenningsserie på HBO, og ladet opp beina for en litt lenger etappe neste dag.