4. mars
Luftlinje til Nordkapp: 632 km
Vi hadde satt oss et mål om å komme oss relativt tidlig fra Trygvebu, da vi fryktet både føret og dalen vi skulle gjennom. De fleste vi har møtt på og snakket med de siste dagene har advart oss om Skaitidalen, og de mange snøskredene som går der. Været i dag var overskyet, tilnærmet vindstille og ca -4 grader, godt vær for å prøve seg på Skaitidalen.
Ut fra hytten kjente jeg at dette kom til å bli en lang og tung dag, det hadde snødd ca 20 centimeter siden i går. Trygve hadde dradd pulken ca 20 meter ut fra hytten og jeg måtte kjempe meg gjennom snøen for å komme bort til den, men da jeg fikk klipset den på var alt så mye lettere. Snøen som hadde falt i går var lett og pulken gled fint gjennom den uten store motstanden.
Vi tråklet oss gjennom skogen på vei oppover dalen og opp mot elven som vi gruet oss til å krysse. I går hadde vi krysset elven med hjelp av bro, og da hadde den lagt der helt åpen. Vi var noen høydemeter høyere nå enn i går, men vi hadde likevel ikke en god følelse når vi nærmet oss den. Trygve gled ned til elven og begynte å stikke med staven for å se om han slo gjennom, men ingen tegn til hull eller vann, vi ble så overbevist at vi valgte å følge elven videre oppover. Ved å følge elven slapp vi å snirkle oss gjennom skogen, samtidig som vi fikk en slak og fin oppoverbakke. Tempoet på elven var ok, og etter ca 3,5 time var vi ved Argaladhytta. Vi valgte å spise lunsj her før vi fortsatte mot Balvasshytta, men stoppet ble av type kort da en blir utrolig fort kald når vi er halvsvette i kulden.
Vi prøvde å følge elven videre, men herfra var det mye overvann, så vi valgte å heller snirkle oss gjennom skogen, som ble stadig tynnere og tynnere. Enkelte ganger føler jeg kart og terreng ikke stemmer og det gjorde det definitivt ikke nå. Fra Argaldalhytta til Balvasshytta er det i følge kartet relativt flatt, men vi fortsatte å gå oppover og oppover.
Pulken var fortsatt i godt humør, og hadde hittil vært til lite bryderi, men det skulle snart endres. Da det var ca 2 kilometer igjen til Balvasshytta måtte vi krysse en liten bekk som hadde godt med overvann på seg, men det var ingen vei utenom så vi valgte å krysse over. Kryssingen gikk fint, men pulken fikk godt med vann under seg, og like etter begynte den å klabbe. Pulken ble en god del tyngre enn den hadde vært tidligere i dag, men heldigvis var vi ikke langt fra hytten. De siste 2 kilometerne tok jeg unna på bortimot en time, og Trygve som allerede hadde vært oppe på hytten og fyrt opp i peisen, kom tilbake for å hjelpe meg opp den siste bakken opp til hytten. På et tidspunkt på vei opp bakken sa jeg til Trygve at jeg tror jeg bare overnatter her, for det å få pulken opp de siste 5 høydemeterne virket tilnærmet umulig. Vel fremme i hytten fikk vi smeltet snø og varmet opp i hytten, før det ble litt serietid.