15. februar

En natt i Råvassbua, var for min del ikke spesielt behagelig. Hytten var jo ikke så stor, og hadde en effektiv vedovn. Da det var min tur å sove i øverste del av køyesengen, ble dette veldig varmt og klamt. Marius derimot hadde en langt bedre natt nede i kjelleren. Planen vår nå var å gå et godt stykke langs veien til Røyrvik, slå opp telt, for så å gå inn til Røyrvik dagen etter for en hviledag. 

De siste tre dagene hadde vi virkelig fått muligheten til å spise enorme mengder mat, noe vi også hadde gjort. Da vi skulle spise frokost, var jeg på grensen til mett før bespisning, men fortærte allikevel svært mye mat. Da vi sto i vår lille intime koie og skiftet til det svette vandreulltøyet, var det vanskelig å holde frokosten inne da Marius tredde ulltrøyen på seg. Det eneste jeg klarte å tenke på var vaskemuligheter i Røyrvik vi var blitt lovet, og en 5 liters dunk med Milo som ullet kunne bløtlegges i. Det var vel gjerne ikke usannsynlig at også jeg var bærer av en viss odør.

Da vi dro fra Kvelia var det rett i motbakke i fullt firsprang da det var en kjølig morgen. Herfra var det en times tid opp til svenskegrensen, hvor ca 7 kilometer vei gikk videre inn igjen til Norge. Her hadde vi fått avklart at det var ingen problem å gå på denne veien, så lenge vi bare skulle rett igjennom, fra Norge og inn igjen i Norge. Hadde det ikke vært greit, hadde vi antagelig ikke brydd oss så mye om det heller. Turen fra start var mye stigning, noe som medførte mye nedoverbakke gjennom Sverige. Det første stykket gikk unna i en fei. Og slik fortsatte dagens etappe, en del opp både korte og lange bakker, for så å få god fart nedover igjen. 

I en pause i 14 tiden, sjekket Marius hvor langt unna Røyrvik vi var, og da var det bare 20 kilometer igjen. Han spurte hva jeg tenkte om å bare dure på videre, så fikk vi hviledagen allerede i morgen. Jeg tenkte jo fremdeles på vaskemaskinen, og svaret ble et høyt og rungende “JA, FOR EN GOD IDE!”. 

Så slik ble det denne dagen, og vi tok hele strekket på 53 kilometer i ett jafs. Vi rakk akkurat post i butikk, og fikk hentet ut matrasjonene som lå å ventet på oss. Deretter var det opp på Limingen Gjestegård hvor elgsteiken ventet tålmodig på oss, mens vi vasket klærne med en solid dose vaskemiddel og tøymykner. Og det var akkurat som forventet; En lang varm dusj og en seng hvor vi slapp soveposen, det var fantastisk! 

Her i Røyrvik, er vi så nært som halvveis på turen målt i luftlinje. Til Lindesnes fyr er det ca 840 kilometer, og til Nordkapplatået er det ca 860 kilometer. Neste prosjekt er gjennom Børgefjell og videre til Hattfjelldal, hvor jeg blitt lovet nye skisko i slutten av denne uken.