Dag 56 – Øyan til Ferslia

5. februar

Vi var på beina i 07 tiden, og var fremdeles ganske sliten etter noen harde lange dager siden Røros. Da var det godt å kunne starte dagen med en stor kanne kokekaffe, før havregrøten sto i kø. Etter frokost, pakking og utvasking, takket vi for oss på flyplassen og dro avgårde. Nå var det først butikken i Meråker som sto for tur, og Marius nevnte kjapt “i dag skal vi ha wienerbrød!” 

Vi passerte den lille private flystripen på vei til Meråker. Vi hadde overnattet på gården i bakgrunnen.
Elven “Dalåa” måtte krysses på vår vei, og det var et flott skue.

Etter halvannen time var vi fremme på Coop Extra, og det eneste de var tom for i hele butikken var wienerbrød. Skuffelsen til Marius var til å ta å føle på, og som en trøst ble vi enige om å dra bort på bensinstasjonen å kjøpe hver vår hamburger til lunsj. Jeg var ganske så sulten, og bestilte en 500 grams burger. Marius har derimot begynt å tenke på sommerkroppen allerede, så han nøyde seg med en 300 grams, men vi hadde begge pommes frites til.

God og (alt for) mett, begynte vi på bakken oppover mot turisthytten Ferslia, som lå 22 kilometer unna langs en lite trafikkert vei. Til denne hytten var det kjørevei helt frem, og vi visste hytten var et populært sted å dra til. Grunnet korona, er det egentlig slik at alle turisthyttene må forhåndsbestilles, og da bestiller man hele hytten for seg selv. Vi fant rimelig fort ut at hytten var booket, men tok allikevel sjansen. 

Marius ble stoppet i en omvendt tollstasjonen, hvor formålet er å motta noe, som her var Solbærtoddy og kvikk lunsj.
Skuffelsen var stor da vi ikke fikk solnedgangen da vi passerte innsjøen “Feren”, da vi har vært godt vante den siste tiden.

Etter gode 4 timer siden vi spiste hamburger, ankom vi Ferslia som var helt tom. Her registrerte vi at det også var et eget lite hytteanneks med kjøkken og vedovn. Vi helgraderte oss og fyrte opp i annekset, før vi tok oss inn i hovedhytten, pakket ut og fyrte opp i vedovnen der også. Så snart vi hadde fått varme i hytten, og satt oss ned med middagen på tallerkenen i 19.30 tiden, dukket det opp en familie på fem som hadde booket hytten. Vi hadde intet valg enn å trekke oss opp i annekset, men fikk lov å spise opp maten vår først av den hyggelige familien. De var jo også ganske takknemlig for at det var blitt godt og varmt der, og slapp å komme inn i minusgradene slik vi gjorde. Det var heller ikke så fryktelig stor nedtur for oss da det lille annekset hadde nådd 25 grader, men vi fikk ikke hver vår sofa lenger. Da det var fredag, fikk vi også sett “Mesterenes Mester” og “Nytt På Nytt” på iPad før vi tok kvelden.

Chilli non carne ble på mirakuløst vis til chilli con carne, takket være en fjellgris fra Valdres.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *