Dag 52 – Hodølsvollen til Bjørkli

1. februar

Siden vi nylig hadde vært i Røros, hadde vi blant mye annet spandert på oss en pose kokekaffe fra Kiwi. Den kunne vi nyte til frokosten og følge med termometeret som sank fra minus 14 til 17 på morgenkvisten. Utendørs var det ikke et vindpust, og solen kunne sees på toppene relativt tidlig da himmelen var skyfri. Vi dro rundt 09.30 fra hytten og hadde nå noen timer å forsere i skiløypene i retning Stugudalen. Etter noen timer, kom vi frem til et veiskille der vi valgte å følge et skispor som tilsynelatende gikk i mer riktig retning enn skiløypene. Det viste seg å være en veldig vakker løype, men trolig en bomtur tidsmessig, da den kronglet seg nedover bjørkeskogen.

En rolig og kald morgen uten et vindpust.
Området her byr på lange slake linjer i terrenget, noe som er det motsatte av Ryfylke.
Langs skiløypene passerte vi flere av de gamle gruvene i Røros.

Etter vanvittige mengder med bjørk, kom vi omsider ned til det store og regulerte vannet “Aursunden” som vi måtte krysse. Alle vi hadde pratet med sa at isen var trygg, og at det mest sannsynlig var mange spor over vannet. Da vi kom ned til vannet kunne vi ikke se et eneste spor i snøen på isen, og vi kunne da se noen kilometer i begge retninger. Så vi hadde ikke noe valg enn å lage sporene selv, noe som var ganske så tungt i den dype snøen. 

Eventyreren Marius gjennom Røros skiløyper!
Nå kan andre skigåere nyte godt av de nytråkkede sporene våre over Aursunden.

Da vi omsider fikk krysset isen, var det en slak og fin bakke på 30-40 meter opp til veien. Her var det ganske dyp snø som ga absolutt null og niks feste til skiene, og vi brukte nærmere 10 minutter kun på dette prosjektet. Herfra fulgte vi bilveien videre som var nydelig preparert for pulkdragning. Vi tok unna de neste 10 kilometerne, før vi satte opp teltet vårt for natten på en flate like ved veien. Vi fikk rigget oss godt til rette, og fikk tilberedt en hjemmelaget hjortegryte til middag. Marius som var kokk for kvelden, tok en liten smaksprøve på tallerkenen min, og lurte på om den var klar. Jeg tok den frosne metallskjeen min med litt hjortegryte i gapet, og munnen min ble umiddelbart limt igjen. Jeg skvatt såpass til at jeg åpnet gapet mot skjeens vilje, og fikk dermed en deilig blodsmak på middagen. Etter middagen var det aprikoskompott med fløte og sukker til dessert, og grunnet kulden ble den mer eller mindre forvandlet til softis. Det var i hvert fall svært godt, og vi kunne sovne mett og god.

En mystisk og fin stemning ute på isen med dis rundt øyen.
Atter en nydelig solnedgang vi fikk oppleve!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *