15. januar

I dag skulle vi ta en bedagelig etappe ned fra Bjordalsbu på 1575 moh til Breistølen på ca 1030 moh. Etappen var også bare 13 kilometer, så vi valgte å sove lenge og Trygve vekket meg ikke før kl 07.00. Dette for at vi skulle være i gang klokken 0900. Dagens frokost bestod av kaffe og 9 hele knekkebrød hver(!), med elgpølse, makrell i tomat og leverpostei. Vi fikk unna det obligatoriske og var i gang.

Dagens etappe har vi begge gått på sommerstid, så vi viste dermed hva som var i møte, en lang nedoverbakke. Rett ut fra hytten var det fin skare, og vi kunne knapt hatt bedre føre, solen var på vei opp og livet smilte. Ca 50 meter fra hytten endret føre seg, det gikk fra skare til løssnø. Å dra pulken gjennom løssnø føles av og til litt som å dra en europall etter seg i løssnø, jeg vil tro de til tider også har de samme gli egenskapene. Etter ca en time viste solen seg for fullt og alle problemer ble glemt. Solen har en utrolig bra effekt på oss, og er en utrolig humørspreder. Det er plutselig ikke så gale å være på tur i 20 minus med en tung pulk i løssnø når solen dukker opp på en skyfri himmel. Vi tok oss en rask pause i solen, på med solbriller, 8 biter kokesjokolade og durte på videre. 

Etter ca 6 kilometer begynner vi begge å stusse, «skulle det ikke bare være nedover til Breistølen?», Tydeligvis ikke. Vi fikk oss en fin oppoverbakke med masse løssnø, sånn at vi fikk brukt godt med krefter på å komme oss opp. Fra toppen av bakken kunne vi se ned til Breistølen, og nå var vi sikre på at det kun var nedoverbakke igjen, endelig! 

På vei nedover gikk det veldig fint utenom at pulken da hadde bestemt seg for at den ikke ville ligge i sporet, og i hvert fall ikke rett vei, helst på ene siden. Vi kjempet oss nedover med en pulk i værste trassalder. Heldigvis hjalp det godt på humør og selvtillit at det var noen andre som hadde gått før oss som virket som de hadde pulker i enda verre trassalder enn oss. Ut ifra sporene deres hadde det vært fall, velting av pulk, og til og med banning om vi tolket det siste riktig.

Vel nede i dalen gikk vi strake veien til DNT sin hytte på Breistølen, som hadde varmekabler, dusj, vann og strøm! Jeg har gått å gledet meg til å gå på varmekabler i 5 dager nå, så dette var som en drøm! Selv om vi var relativt tidlig fremme (ca 1430) valgte vi å bli her over natten. Resten av kvelden gikk med til telefonsamtaler med familie og venner, dusj og å se mesternes mester. 

Det ble en tidlig kveld for å være opplagt for NRK Opptur sending i morgen tidlig, samt en lang etappe i morgen. Planen i morgen er å komme seg helt til Tyinkrysset, om forholdene tillater det, hvis ikke blir det en overnatting på Sulebu.