17. mars
Luftlinje til Nordkapp: 385 km
Så satt vi her på vår hviledag nr 2, og jeg tenker tilbake på etappen gjennom Sverige som vi trodde skulle bli en skikkelig utfordring på alle måter. I realiteten ble det en ganske så overkommelig del av turen, og det viser seg visst at også svensker er mennesker som oss nordmenn. Greie og morsomme var mange av de også. I sommer ble meg og Marius litt kjent med “DNT-Narvik legenden” Bjørn Forselv, som har hjulpet oss med rutevalg og gitt oss generelle tips og råd underveis. Et godt råd vi fikk i Sulitjelma da vi ikke var langt unna med å sende hjem pulken, var at hvis vi skulle passere strekket i Sverige opp til Abisko, da er pulken god å ha. Det hadde Bjørn helt rett i, for den har hjulpet oss ganske greit så snart vi kom oss over grensen. Og her må ikke folk misforstå noe, for skjebnen til pulken er fremdeles å opptre som en enorm leirdue når vi kommer tilbake til Bergen. Men når det er sagt, så innser jeg at vi har neglisjert pulken, og som har straffet seg enormt i ettertid. Hadde jeg visst hvor mye hver ripe i skrog og meier hadde kostet oss ekstra i kaloriforbruk per dag, så hadde pulken vært behandlet som et spedbarn fra første dag. Vi hadde i alle fall ikke slept den over asfalt eller strødd vei. Men nå har vi bare rundt 3 uker igjen til ekspedisjonen er ferdig, så nå får vi holde ut litt til.
Men til tross for at vi hadde hviledag nr 2 i dag, så ble det allikevel litt aktivitet på oss. Troms turlag har funnet ut at grådighet er smart hvis penger skal tjenes. Så for å unngå at vi gikk konkurs med 3 netter på Altevasshytta, så tok vi oss en liten skitur 12 kilometer til neste DNT hytte som var en tredjedel av prisen. Så snart hytten var striglet, satt vi utfor bakken ned mot isen på Altevatn. Herfra var det bare å følge scooterspor over isen, før vi måtte ta de siste 3-4 kilometerne opp gjennom skogen til Gaskashytta.
Det gikk ikke lang tid etter at vi var kommet oss innendørs, før Geir satt seg selv i sving på kjøkkenet og kokkelerte en komplisert thairett med kylling. Igjen ble meg og Marius svært imponert over middagen som ble disket opp til oss tredje dag på rad! Med karamellpudding til dessert, kunne vi legge oss langflat og mett på sofaen etterpå, for å synes synd på oss selv for overspising.
Både i går og i dag, har vi diskutert veldig mye hvilket rutevalg vi skal videre ta mot Kautokeino. Det vi kan røpe er at vi i hvert fall har bestemt oss for at de to neste dagene går først til Dividalshytta, og deretter Dærtahytta. Etter dette så får vi se an vær og føreforhold videre.
Hei begge to nå alle tre. Jeg har fulgt dere hver dag helt siden Rørostraktene.Svært intressant da jeg har vndret en god del i samme områder i mine unge dager.Nå har jeg varslet mine turvenner i Tromsøområdet og de følger med dere. Marius,jeg snakket med din farfar i dag og han var ganske klar og opptimistiskså det beroliget meg litt. God tur videre alle tre hilsen Kjell