- januar
Vi våknet opp klokken 0720 og gikk rett til frokosten på Haukeliseter, hvor det var nybakt brød og masse godt pålegg. Etter frokosten fant vi fram utstyret, pakket ferdig pulken og kledde oss for skitur, og var i gang ca 09.15. Pulken kjennes lett på det harde, isete underlaget uten for Haukeliseter.
Vi kom oss over veien og begynte på den drøye monsterbakken, på nesten 200 høydemeter. Etter ca 10 høydemeter finner Trygve ut at han skulle hatt langfeller på skiene sine (pga problemene med skiskoene, valgte Trygve å bruke noen fjellski og sko han hadde fra tidligere). Trygve returnerer til Haukeliseter for å kjøpe feller, mens jeg prøver å traversere oppover med pulken, som må ha veid mer enn meg. Det var utrolig tungt å trekke pulken i oppoverbakken, men det gikk litt oppover. Etter en stund er Trygve tilbake med langfeller og vi prøver å få pulken oppover sammen, men det er så vidt det går. Da ingen av oss har veldig stor erfaring med pulk prøver vi forskjellige metoder.
Når vi jobber på som verst kommer det andre turgåere etter oss med kommentarer og tips, akkurat det vi trengte….Vi følte oss ikke kjempe kule der vi sto og slet opp pulken, men etter ca 2 timer etter avreise fra Haukeliseter var vi over første bakketopp. Herfra kom Hardangervidden til syne og fine store vidder viste seg. Været var nå gått fra delvis skyet til strålende sol og iskaldt. Nå gikk alt så mye bedre pulken gled fint i snøen og tempoet økte, helt til vi kom til en ny bakke, da var det som vekten til pulken flerdoblet seg.
Vi festet et ekstra tau i pulken og slet med oss pulken over toppen. Da vi kom over var det en fin slak bakke ned til Mannevatn. Da vi kom ned der, som var ca 15 kilometer fra dagens mål Hellevassbu, møtte vi på skispor og fulgte disse. Det er veldig behagelig å slippe å lage egne spor, pulken flyter bedre, vi slipper følge like mye med i terrenget og vi slipper sjekke kartet like ofte.
Da det var ca 5 kilometer igjen til dagens mål var vi begge ganske så utkjørt, men vi var begge enig om at vi skulle klare å komme frem. Vi drømte om å komme til en varm og god hytte når vi kom frem. Ca 20.00 var vi fremme på hytten, ganske så sultne og utslitt. Når vi kom inn i hytten ble vi møtt av et hyggelig kjærestepar, som hadde varmet hytten godt opp, det viste seg også at det var de som hadde laget sporene vi hadde fulgt. Resten av kvelden gikk med til å spise middag og hyggelig prat med paret vi delte hytten med.