2. februar

Vi våknet opp i et iskaldt telt klokken 0700. Det var lite fristende å stå opp, men det var bare å ta grep. Ting tar lengre tid i telt og vi var ikke ute av teltet før nærmere 10. Den største utfordringen på morgenen i et kaldt telt er at du må bruke fingrene til å utføre de fleste oppgaver, men de tåler kulde svært dårlig. Vi ender da opp med å gjøre noe i 2-3 minutter, stoppe opp for å varme fingre i 5-10 min for så å fortsette på oppgaven eller utføre neste oppgave, så det sier seg selv ting tar laaang tid. 

Iskalde stabber vi oss opp de ca 40 meterne fra teltplassen og opp til veien som vi skal følge helt frem til dagens endestopp Stugudal. Den første halvtimen blir ikke et ord utvekslet, vi er begge iskalde og har mer enn nok med å prøve å få opp kroppstemperaturen. Etter hvert begynner vi å snakke litt til hverandre, og vi blir fort enig om at det hadde vært kaldt i natt, og at vi må prøve å få tak i en hytte i Stugudal. Veien er svært lite trafikkert, men det kommer en og annen bil susende forbi. Været kunne nesten ikke vært bedre, blå himmel, sol, og mer eller mindre vindstille, men kaldt, veldig kaldt. Selv i full marsjfart kjenner jeg at lårene er iskalde i enkelte partier, dette selv med tykk stillongs og skallbukse på. 

Etter ca 4 timer langs veien stopper vi på en bakketopp for en liten pause, da stopper en bil og sveiver ned vinduet. Inne i bilen sitter et elde par, de fortalte at de hadde kjørt forbi oss på morgenen, og at det da hadde vært minus 29 grader der, og at det nå var minus 19, men at det var mye kaldere litt lengre nede. Vi ble stående i ro i ca 1 minutt til før vi fant ut at det var for kaldt å bli stående. Fra bakketoppen var det heldigvis en fin lang nedoverbakke ned til Stugudalen. Her fikk vi sjekket inn på en campinghytte, satt på varme og handlet. På butikken oppdaget vi at de hadde 3 wienerbrød igjen, de sto å smilte til oss, og vi var sultne, villig og klar, men foran oss i køen sto en eldre mann som brukte lang tid på å bestemme seg. Vi valgte å handle videre for så å returnere til wienerbrødene som nærmest ropte på oss, men da den eldre mannen hadde forlatt brødhyllen var alle 3 winerbrødene borte! Stemningen falt drastisk. Vi fikk handlet det vi skulle ha og slepte beina tilbake til campinghytten hvor det ble kjøttdeig og spagetti til middag. Resten av kvelden gikk med til fyring av primus inne i hytten (for å få opp varmen) og til å tørke klær og sovepose etter en natt i telt.

1. februar

Siden vi nylig hadde vært i Røros, hadde vi blant mye annet spandert på oss en pose kokekaffe fra Kiwi. Den kunne vi nyte til frokosten og følge med termometeret som sank fra minus 14 til 17 på morgenkvisten. Utendørs var det ikke et vindpust, og solen kunne sees på toppene relativt tidlig da himmelen var skyfri. Vi dro rundt 09.30 fra hytten og hadde nå noen timer å forsere i skiløypene i retning Stugudalen. Etter noen timer, kom vi frem til et veiskille der vi valgte å følge et skispor som tilsynelatende gikk i mer riktig retning enn skiløypene. Det viste seg å være en veldig vakker løype, men trolig en bomtur tidsmessig, da den kronglet seg nedover bjørkeskogen.

Etter vanvittige mengder med bjørk, kom vi omsider ned til det store og regulerte vannet «Aursunden» som vi måtte krysse. Alle vi hadde pratet med sa at isen var trygg, og at det mest sannsynlig var mange spor over vannet. Da vi kom ned til vannet kunne vi ikke se et eneste spor i snøen på isen, og vi kunne da se noen kilometer i begge retninger. Så vi hadde ikke noe valg enn å lage sporene selv, noe som var ganske så tungt i den dype snøen. 

Da vi omsider fikk krysset isen, var det en slak og fin bakke på 30-40 meter opp til veien. Her var det ganske dyp snø som ga absolutt null og niks feste til skiene, og vi brukte nærmere 10 minutter kun på dette prosjektet. Herfra fulgte vi bilveien videre som var nydelig preparert for pulkdragning. Vi tok unna de neste 10 kilometerne, før vi satte opp teltet vårt for natten på en flate like ved veien. Vi fikk rigget oss godt til rette, og fikk tilberedt en hjemmelaget hjortegryte til middag. Marius som var kokk for kvelden, tok en liten smaksprøve på tallerkenen min, og lurte på om den var klar. Jeg tok den frosne metallskjeen min med litt hjortegryte i gapet, og munnen min ble umiddelbart limt igjen. Jeg skvatt såpass til at jeg åpnet gapet mot skjeens vilje, og fikk dermed en deilig blodsmak på middagen. Etter middagen var det aprikoskompott med fløte og sukker til dessert, og grunnet kulden ble den mer eller mindre forvandlet til softis. Det var i hvert fall svært godt, og vi kunne sovne mett og god.

31. januar

Jeg våknet klokken 0900 i en behagelig hotellseng, fikk meg en dusj før heisen ned til hotellfrokosten ventet. Nede i restauranten satt Trygve allerede ferdig spist. I dag var avreisedag for den flotte gjengen som hadde kommet for å møtte oss på Røros. Vi fikk spist en siste frokost sammen før det var opp på hotellrommene for å pakke. Vår plan i dag var å ta det veldig med ro, si farvel til våre venner, og rusle ca 6 kilometer ut av Røros til en hytte vi hadde fått leie.

Etter en tårevåt farvel gikk turen inn på Kiwi for å handle proviant for resten av dagen og de neste dagene. Etter handleturen gikk veien opp hovedgaten hvor vi ble stoppet etter ca 20 meter av et hyggelig par som kunne fortelle at datteren deres også holt på å gå Norge på langs, og de skulle være i Røros om ca 1,5 uke. Turen gikk gjennom sentrum og opp i langrennsløypene over Røros, hvor enda flere stoppet oss for en hyggelig prat. Etter ca 4 kilometer ble vi stoppet av en myndig mann, som kunne fortelle at vi var kommet til bommen på Røros. Her måtte vi spise sjokolade og rosiner, for ellers ble det bot. Mannen dro opp en stor eske med sjokolade og vi forsynte oss grovt før vi fikk lov å gå videre. 

Et par kilometer til så kunne vi skimte hytten langs langrennsløypene og svingte av, her møtte vi utleier, som viste seg å være Guide på Røros i tillegg til mye annet. Han ga oss gode tips til hvor vi burde gå de neste dagene og kunne fortelle om mye samer i området, så han hadde stor tro på at vi skulle få scooterspor å gå i. Resten av kvelden gikk med til matlaging, avslapping og til å se Handmaids tail på Trygve sin iPad.

30. januar

Dagens gjøremål foruten å hvile bein, var å få planlagt turen videre med tanke på matforsyning. Depotsjefen vår Martin hadde med diverse mat og utstyr opp til Røros, slik at vi kunne plukke med det vi ønsket. Målet vårt er hele tiden å få spist mest mulig på turisthyttene så lenge de har proviantlager, og handle mat underveis på matvarebutikk. Det er bare en uke til dette tilbudet begynner å skrante på hyttene, samt at distansen mellom butikkene øker. Da gjelder det å porsjonerer ut den dyrbare tørkede maten vår til disse etappene i nord. Vi fikk også sett litt på rutevalg videre fra Røros, for vi hadde i utgangspunktet planlagt å svinge litt innom svenskene oppover. Grunnet restriksjoner i begge land, har vi nå tenkt til å holde oss på riktig side av grensen en stund til i alle fall. Vi har lagt til grunn at distansemessig er ca 1/3 av turen ferdig her i Røros. Om rundt 2 uker er vi trolig ankommet Røyrvik som er vårt neste delmål, og da er vi ferdig med omtrent halve distansen vår mot Nordkapp.

Etter vi var ferdig med logistikken, dro vi ut i gatene i Røros og fikk handlet litt diverse til ferden vår videre, før vi dro ut med resten av besøket vårt og spiste lunsj. Etter måltidet var det tilbake på hotellet for avslapping, før vi dro ut igjen på kvelden og spiste middag sammen. Det ble en meget trivelig dag i Røros denne kalde og fine hvilelørdagen.

29. januar

Vi våknet i en varm hytte klokken 0700, og tok en telefon til Martin og Mariell som skulle møte oss i Røros. De var ca 2-3 mil unna og vi inviterte de derfor på frokost, før vi la oss nedpå litt til. Vi fikk vann på koking og inntatt hver vår kaffe før det banket på døren. Inn stiger vår depotsjef Martin og kjæresten til Trygve, Mariell. Etter frokosten, tilbyr Martin å kjøre pulken til Røros, men vi takker høflig nei, da vi skal bære alt utstyr hele veien, vi skal ikke bli tatt for «juks». Vi forlater den varme hytten og begynner på den ca 11 kilometer lange veien til Røros. 

Dagens etappe startet langs hovedveien for å gjøre prosessen unnagjort så smertefritt som mulig. Veien viser seg å være svært godt gruset, så vi velger derfor å svinge av etter noen kilometer for en litt lengre, men mindre trafikkert vei. Etter ca 3 timer er vi fremme i Røros, hvor vi skal ha noen etterlengtet hviledager. Vi var begge svært fornøyd med at vi tok unna det meste av kilometer i går, og at vi kunne ankomme Røros relativt tidlig (kl 13.00). 

Etter innsjekk på Bergstaden hotell som våre fantastiske venner i Nore Neset Mannskor har spandert på oss, var det en rask dusj og deretter strake veien til Trygstad bakeri for, bolle, kake og kaffe. Mange kalorier etterpå tok vi turen innom diverse sportsbutikker i let etter varme luer. Jeg fant meg en lue jeg var fornøyd med, mens Trygve helst ville ha en som besto av selvskutt bever, noe jeg tror han vil slite med å finne…

Litt senere på kvelden kom også våre venner Henning og Caroline til Røros, og vi gikk ut for å spise en bedre middag på Grillhuset Røros. Når regningen skulle betales smilte den danske kelneren og sa han hadde fått en melding til Marius og Trygve som var på tur, om at svigermor til Trygve hadde spandert måltidet på oss! Tusen takk for et fantastisk måltid! Etter middagen gikk vi tilbake til hotellet for litt små preik, før vi tok kvelden.