Dag 3 – Moi til Tingvatn

14. desember

Vi våknet tidlig med godt pågangsmot og såre bein. Trygve gikk på butikken for å ordne frokost på butikken før avreise, men måtte snu og gå tilbake tomhendt da den ikke åpnet før klokken 9. Etter frokost tok vi på oss sekkene og begynte på dagens etappe. Starten var tung, de som så oss må ha tenkt at her er det to gamle karer på 90 år som har rømt fra et gamlehjem der vi stokket oss bortover. Beina bar klart preg av at vi hadde gått på asfalt dagen før, i tillegg var det pøsregn, så dette var ikke turens høydepunkt(får vi håpe – enda langt igjen).

Motet på topp, selv om det regner.

Vi konkluderte etter en stund med at vi overnatter ved Tingvatn. Trygve hadde funnet et overnattingssted på google der, men når han ringte for å snakke med utleieren kjente han ikke til noe av dette. Trygve fortalte at vi skulle gå Norge på langs, og da endret alt seg. Ja selvfølgelig måtte vi overnatte hos han, ikke noe problem! Vi kom oss til gården han bodde på og fikk beskjed om å bare gå inn da han var på jobb. Vi satt oss inn i det ene huset som ikke var låst på gården, og fikk skiftet.

Like etter at vi hadde fått på oss tørreklær og begynt å få varmen i oss igjen banket det på døren, inn døren kommer Jan Gunnar Tingvatn, det som må være en av Sørlandets hyggeligste personer. Nei han drev ikke med utleie, men han hadde jo et ledig soverom som vi kunne låne. Før vi fikk begynne på middagen ville han ta oss med på en liten omvisning. Han hadde arvet denne gården for ca 5 år siden, og siden jobbet med å pusse opp. Jan Gunnar fortalte at han og kona hadde drømt om et låve bryllup, så han hadde bygget den om til festlokale. Vi fikk full omvisning og ble mer og mer imponert for hver rom Jan Gunnar viste oss.

Vi hadde handlet inn mat på en butikk på veien, som vi delte med Jan Gunnar. Dagen som begynte så dårlig, ble til en fantastisk dag med nytt bekjentskap. 

Dag 2 – Spangereid til Moi

13. desember

En natt på Lindesnes Havhotell var virkelig en god oppladning til dagens etappe på asfalt. Målet for dagen er Moi ca 32 km nordover, hvor vi skal overnatte på Kvåstunet. Siden det er søndag, var ingen butikker åpne enda, og vi tok sjansen på å treffe på en bensinstasjon eller lignende innen kort tid. Det gjorde vi ikke før vi kom til Lyngdal 3 timer senere, og vi kunne endelig få en deilig burger til frokost på Cirkle K og noen kopper kaffe. 

Hamburger til frokost er undervurdert etter 17 km til fots.

Så var det bare siste rest av dagsetappen på 15 km som sto for tur. Vi hadde vel begge glemt hvor utrolig ubehagelig det faktisk er å gå langt på asfalt, og en håndfull blemmer ble etablert rundt omkring på beina.

Sunn norsk ungdom på tur!

Foruten en stakkars påkjørt hjortekalv og en del vind og regn, var det lite spennende å melde om fra turen. 

En stakkars hjortekalv som har måtte bøte med livet.

Vel fremme på Kvåstunet var det en julebuffet vi akkurat klarte å snike oss med på før stengetid, samt en påfølgende dessertbuffet som vi trengte for å fylle kalorilagrene opp igjen.

Resten av kvelden gikk med på å plastre bein, spille kort, og grue seg til morgendagens etappe i øs pøs regnvær!

Dag 1 – Lindesnes fyr til Spangereid

12. desember

Dagen begynner med en god frokost hos Hilde, før turen går innom DNT Stavanger hvor vi får kjøpt ny nøkkel. Veien videre går til Ljosland fjellstove hvor vi blir tatt godt i mot av bestyreren av fjellstuen. Vi får lagt fra oss alt av vinterutstyr der, og tar kun lette klær og sko med oss videre til Lindesnes. 

Stolt eier av DNT hyttenøkkel.

Vi ser på værvarselet at det er meldt skikkelig mye regn frem til vi skal tilbake til Ljos. Før vi forlater fjellstuen blir vi enig om at vi prøver å ordne oss overnatting inne fra Lindesnes til Ljosland og at vi dermed ikke trenger å ta med telt eller primus. Når Trygve løfter primusen ut av sekken hører vi en klirrende lyd, kan det være? Jo der ligger Trygves DNT nøkkel! Vi får oss en god latter og setter oss i bilen på vei til Lindesnes. 

Fremme på Lindesnes i skumringen tar vi de obligatoriske bildene og sender Martin av gårde i bilen til Havhotellet Lindesnes hvor kvelden skal tilbringes. Jeg og Trygve rusler stille inn i mørket. Selv om det ikke har gått helt opp for noen av oss, har turen begynt. Vi tar de ca 12 kilometerne unna på i underkant av 2 timer og blir møtt av Martin som har ordnet kalde øl og varm mat.

Grunet forsinkelsen som hyttenøkkelen påførte oss, rakk vi ikke frem til fyret tidsnok til dagslys.
Nordkapplatået neste!

Dag 0 – Avreise fra Os

Dagen er fredag 11. desember, og vi skal dra fra Os. Planen er at vår gode venn Martin skal kjøre oss til Lindesnes, med en overnatting i Stavanger. Fra Stavanger skal vi kjøre direkte til Ljosland fjellstove, hvor vi har avtalt at det meste av skiutstyret og mat skal oppbevares.

Maten vi skal spise er enten selvtørket og pakket eller fra Firepot. Sjokolade har vi laget selv med ingredienser fra Økosjokolade.

Hjemme i Os er pulken ferdigpakket, og det aller meste er på stell. Det eneste som er usikkert er føreforholdene i fjellet. Høsten og vinteren har vært våt og mild, og snøen har nylig begynt å legge seg. For ordens skyld ringer vi to erfarne fjellfolk i området som har noen rapporter å gi oss. De er ikke spesielt lovende! Så nært som ingen vann har trygg is, og det meste av elver er åpne. Vi får et tips i ganske klartekst om at pulk akkurat nå, ikke er det smarteste vi kan finne på. Etter mye om og men, bestemmer vi oss for å droppe pulk, og pakke alt nødvendig i sekkene våre istedet. Mye luksus forsvinner! 

Pulken ferdigpakket og klar for eventyr, trodde vi…

En siste lille utfordring vi får like før avreise, er den grusomme DNT hyttenøkkelen ikke er å finne noen sted. Etter en time med saumfaring av huset og sekker, bestemmer vi oss for å stikke innom DNT i Stavanger på veien å kjøpe en ny.

Stavangerkameratene hos Hilde.

Vel fremme i Stavanger blir vi godt tatt i mot av vår venninne Hilde som har åpnet opp leiligheten sin for oss med god mat og en god natt søvn. Men hun uttrykker tydelig hvor sløve vi er som har klart å rote vekk hyttenøkkelen allerede før avreise, noe ingen er uenige i.