22. januar

Luftlinje til Nordkapp: 761 km

Vi begynte dagen klokken 0600 med egg, bacon og kjepølser fra Sæterstad Gård. Etter frokosten fikk vi litt tid til avslapping før det var på tide å rydde seg ut av hytten. Vi tok farvel med vertskapet og satte snuten mot neste mål. Under frokosten hadde vi kommentert hvor bra været så ut til at det skulle bli, bare det lettet litt til, og at vinden de hadde meldt ikke kunne stemme. Den første kilometeren merket vi lite til vinden, men så fikk vi noen partier med kraftig vind, her var det bare å hive på seg hetten og bite tennene sammen og gå til en kom seg i le.

Etter ca 14 kilometer valgte vi å ta raskeste vei over Røssvatnet. Det var ingen spor å følge, så her måtte vi lage våre egne. Cirka halvveis over vannet var vi så heldig å treffe på en scooterløype, som var mye lettere å følge enn å vasse i løssnø. Frem til vi møtte på scooterløypen hadde vi merket lite til vinden, men det var nesten som om vi hadde utløst noe ved å gå på scooterløypen, for like etter at vi begynte å følge denne, blåste det kraftig opp. Vi krummet nakken og fortsatte over vannet på vei inn mot land. Da vi kom over på andre siden var det kun 10 kilometer langs vei til dagens mål; Stekvasselv Gård på ustrødd vei. 

Vel fremme på Stekvasselv Gård fikk vi dusjet, og vasket litt klær før middagen var klar. Middagen ble servert av ingen ringere enn Kari og Håkon Økland, som begge har gått på Os Gymnas! De fortalte om hvordan de hadde jobbet seg nordover etter endt skolegang, og overtatt gården her i 1986. Etter middagen fikk vi servert kaffe og eplekake med krem til dessert. Resten av kvelden gikk med til avslapping og tørking av klær, sånn at vi er klar for det vi tror blir en knallhard etappe i morgen til Gressvasshytta.

20. januar

Luftlinje til Nordkapp: 806 km

Vi hadde vekkerklokkene på klokken 0600 for å begynne dagen tidlig, men der vi satt å drakk kaffe på morgenen innså vi at vi kun skulle 3 mil langs vei, og at det da ikke var noen grunn til å stresse. Vi har god erfaring med å gå langs vei og klarer å holde et ok tempo over tid. Vi spiste frokost og ryddet oss ut av hytten, og vi var på vei mot Hattfjelldal ca 0900. For å komme oss fra kårboligen til veien, måtte vi krysse en liten hengebro. 

Da vi kom bort til veien var denne gruset, og ikke litt, men veldig godt gruset. Det gjorde det tungt å dra pulk, og skiene ble godt ripet opp. Jeg valgte å ta av meg skiene og gå på beina, for å ikke ødelegge skiene mer enn de allerede er. Etter ca 5 kilometer valgte vi å ta en sidevei som gikk parallelt med hovedveien nesten helt til Hattfjelldal, og denne skulle ikke være strødd, kun brøytet. Det var fantastisk å slippe unna alle de små steinene, og tempoet økte og vi begynte å tenke at dette ble lett match. Etter 6 kilometer langs veien stoppet plutselig brøytingen, men veien fortsatte. Hva skulle vi gjøre? Gå tilbake 6 kilometer og følge veien med grus, eller følge den ubrøytede veien videre? Vi valgte det siste. Heldigvis var ikke føret like gale som i går, her sank vi kun med ca 30 cm, men det var nok til å gjøre det tungt å lage spor og å trekke pulk. Tempoet sank drastisk og veien virket til å aldri ta slutt, vi begynte å bli usikker på om vi i det hele tatt ville komme frem i dag. 

Motivasjonen var på et av turens laveste punkt etter tunge dager i Børgefjell og med en dag som skulle være lett, som var så langt fra lett man kan komme. Det hjalp lite på motivasjonen at det hadde vært overskyet i hele dag, og at det nå ble et kraftig snøvær. Etter det som føltes ut som 100 kilometer traff vi endelig på brøytet vei og vi klarte å presse oss til å fortsette inn til Hattfjelldal. Vel fremme i Hattfjelldal fikk vi kontakt med fjellfolkets hus hvor Trygve fikk nye skisko og vi fikk leid et rom for natten. 

Etter innsjekk gikk turen til butikken hvor det ble storhandlig, da vi ikke møter på butikker på ca 10 dager. Resten av kvelden ble det avslapping  på rommet, og prøve å gjøre kroppen klar for neste dag.

18. januar

Luftlinje til Nordkapp: 841 km

Jeg våknet klokken 0700 svært uthvilt, og av at Trygve ikke hadde vekket meg, han lå nemlig godt nede i soveposen sin. Jeg fikk vekket Trygve og vi fyrte opp primusen i innerteltet for å få litt mer behagelig temperatur, før vi begynte på kaffi og frokosten. Ca klokken 0945 var teltet og pulken pakket og vi var å vei. 

Pulken var blytung å trekke i dyp løssnø, til stadighet sank vi ned i løssnøen uten å få noe feste eller løft fra skiene. Tempoet var svært tregt og jegerne vi møtte i går sine spor gikk i sikksakk innimellom busker og kratt, i let etter ryper, så det var lite vits å følge deres spor. 

Været i dag var sol, blå himmel og vindstille, sånn som vi liker det, men ikke som Yr melder det. Yr hadde meldt 15 sekundmeter vind og overskyet, dette merket vi lite til. Da vi endelig kom ut av Virmadalen fikk vi hardere føre, og tempoet vårt økte betraktelig. Da vi kom frem til noen hytter i enden av «Store Kjukkelvatnet» bestemte vi oss for å sette opp telt for kvelden. Etter våre anslag var det ca 20 minus her, så det var godt å komme seg inn i teltet for å få i seg en varm middag og komme seg i soveposen. Resten av kvelden gikk til avslapping og spising av chips og sjokolade, men med primusen i innerteltet for å få en behagelig temperatur.

16. februar

Jeg våknet opp klokken 0730 av at TV-en med NRK nyheter ble slått på. Trygve hadde vært og hentet kaffe, som ble inntatt i sengen før vi ruslet inn til frokosten på Gjestegården. Til frokost fikk vi egg og bacon og masse god kaffe. Etter frokosten ble vi sittende i fellesarealene som eneste gjestene her og se på tv og drikke enda mer kaffe. Når klokken nærmet seg 12 bestemte vi oss for å rusle ned til butikken for å gjøre unna nødvendig handling. På vei ned til butikken ruslet vi innom det som var turistinformasjon, bensinstasjon, sportsbutikk og bygger’n alt i ett, for å få tips om området vi skulle inn i. Her fikk vi god og grundig innføring i scooterløyper og hytter i området, samt omvisning i visit Børgefjell sitt turistsenter med utstoppede dyr fra området. 

Etter hyggelig prat var det ned til Jokeren der vi hadde fått melding fra Mr Kjell Størksen om at det var en pakke som ventet på oss. Pakken ble hentet, og vi fikk handlet inn provianten vi trengte (og wienerbrød) og ruslet tilbake til Gjestegården. Da vi kom tilbake til Gjestegården ble pakken fra Kjell revet opp, og den var full av overraskelser! 2 flasker akevitt og 2 øl, vi skålte og åpnet ølene med en gang og tok oss hver sin kopp med akevitt til wienerbrødet. 

Vi har siden vi forlot Geilo vært på jakt etter massasje og fotbehandling, men ingen har hatt ledig tid til oss, men her på gjestegården hadde de! Jeg fikk meg en fotbehandling, som i følge fotterapeuten var på høytid, og Trygve fikk seg en massasje. Gode og møre kunne vi sitte oss til middagsbordet hvor vi fikk servert Reinsdyr med bakt potet og rotgrønnsaker, et fantastisk måltid! Etter middagen gikk resten av kvelden med til avslapping og lading av batterier til en tung og vindfull etappe i morgen. Vi ser for oss noen tunge etapper fremover, da Børgefjell er et lite besøkt fjellområde, med få eller ingen scooterspor og dyp løs snø.

14. februar 

Vi våknet i en varm og litt klam hytte ca klokken 0800, fikk oss litt kaffe og slappet av. Planen i dag var å ta en rolig dag, spise frokost på LiVerten, og gå de ca 10 kilometerne til Kvelia. LiVerten åpnet klokken 10, så vi hadde en rolig og avslappende morgen. Ca klokken 10 var vi ute av hytten og på vei til frokost, her fikk jeg smørgåstårta til frokost, og Trygve 2 skoleboller og 2 vafler og kaffe. 

Dagens etappe gikk først opp ca 300 høydemeter før det slakte ut og vi skulle ned igjen de ca 300 høydemeterne. Været begynte overskyet, men ble klarere og klarere, og vi fikk til slutt blå himmel og sol før det skyet over igjen. 

Vel fremme i Kvelia rigget vi oss til i hytten vi fikk låne gratis som følge av at vi gikk Norge på langs. Matbutikken like ved var søndagsstengt, men han som eide hytten, drev også butikken, og åpnet den for oss. Han spanderte først både kaffe og kake i «kafeen» til butikken, før vi fikk hver våre ull skosåler som han hadde laget selv. Han fortalte at alle NPLere fikk gratis overnatting og skosåler her, og dette var en tradisjon han hadde hatt i mange år. Han fortalte også om skuespillet i Kvelia som hadde dratt ca 7000 tilreisende i 2019, til bygden med ca 100 nnbyggere. Det er imponerende at et så lite sted kan klare å arrangere et så stort arrangement, og ha flere ansatte i 100% stilling. Etterpå fikk vi handlet inn litt tilbehør til kvelden før vi trakk oss tilbake til hytten og slappet av videre. Til middag ble det hjemmetørket hjortegryte og TV serien «den tynne blå linjen».