13. desember

En natt på Lindesnes Havhotell var virkelig en god oppladning til dagens etappe på asfalt. Målet for dagen er Moi ca 32 km nordover, hvor vi skal overnatte på Kvåstunet. Siden det er søndag, var ingen butikker åpne enda, og vi tok sjansen på å treffe på en bensinstasjon eller lignende innen kort tid. Det gjorde vi ikke før vi kom til Lyngdal 3 timer senere, og vi kunne endelig få en deilig burger til frokost på Cirkle K og noen kopper kaffe. 

Så var det bare siste rest av dagsetappen på 15 km som sto for tur. Vi hadde vel begge glemt hvor utrolig ubehagelig det faktisk er å gå langt på asfalt, og en håndfull blemmer ble etablert rundt omkring på beina.

Foruten en stakkars påkjørt hjortekalv og en del vind og regn, var det lite spennende å melde om fra turen. 

Vel fremme på Kvåstunet var det en julebuffet vi akkurat klarte å snike oss med på før stengetid, samt en påfølgende dessertbuffet som vi trengte for å fylle kalorilagrene opp igjen.

Resten av kvelden gikk med på å plastre bein, spille kort, og grue seg til morgendagens etappe i øs pøs regnvær!

Dagen er fredag 11. desember, og vi skal dra fra Os. Planen er at vår gode venn Martin skal kjøre oss til Lindesnes, med en overnatting i Stavanger. Fra Stavanger skal vi kjøre direkte til Ljosland fjellstove, hvor vi har avtalt at det meste av skiutstyret og mat skal oppbevares.

Hjemme i Os er pulken ferdigpakket, og det aller meste er på stell. Det eneste som er usikkert er føreforholdene i fjellet. Høsten og vinteren har vært våt og mild, og snøen har nylig begynt å legge seg. For ordens skyld ringer vi to erfarne fjellfolk i området som har noen rapporter å gi oss. De er ikke spesielt lovende! Så nært som ingen vann har trygg is, og det meste av elver er åpne. Vi får et tips i ganske klartekst om at pulk akkurat nå, ikke er det smarteste vi kan finne på. Etter mye om og men, bestemmer vi oss for å droppe pulk, og pakke alt nødvendig i sekkene våre istedet. Mye luksus forsvinner! 

En siste lille utfordring vi får like før avreise, er den grusomme DNT hyttenøkkelen ikke er å finne noen sted. Etter en time med saumfaring av huset og sekker, bestemmer vi oss for å stikke innom DNT i Stavanger på veien å kjøpe en ny.

Vel fremme i Stavanger blir vi godt tatt i mot av vår venninne Hilde som har åpnet opp leiligheten sin for oss med god mat og en god natt søvn. Men hun uttrykker tydelig hvor sløve vi er som har klart å rote vekk hyttenøkkelen allerede før avreise, noe ingen er uenige i.