13. januar

Vi våknet opp i en varm hytte klokken 0530, fikk unnagjort morgenrutinene, vasket ut av hytten og skiene var på beina kl 0715. Vi måtte gå ca 3 kilometer fra hytten til hvor vi hadde lagt igjen pulken og hadde hatt leiren dagen før. Klokken 08.00 var vi ved pulken og fikk pakket om og satt i gang videre. Vi var då heldig å kunne følge en preparert løype som var noen dager gammel, men som hadde blitt herjet litt med i vinden. Løypen var til tider helt blåst bort, noe som førte til mye tråkking frem og tilbake. Hadde trackerne målt med litt tettere intervaller, kunne det nok sett ut som om begge flaskene med akevitt fra Kjell Størksen hadde blitt drukket før avreise. Etter ca 6 kilometer var det slutt på preparerte løyper, men heldigvis var det noen snøscooter spor vi kunne følge som var harde, sånn at vi slapp å gå i løssnøen. Etter noen kilometer til kom vi til demningen ved Stolsvatnet, her kjente vi vinden godt, og den var kald. I dag var det bare i følge yr 8 sekundmeter vind, vi var begge glad vi ikke var her i går med vind på 20-26 sekundmeter. Vinden gjorde dette til en kald opplevelse, så å ta pause var lite fristende.

Solen valgte å tittet frem og vi hadde blå himmel store deler av dagen, men vinden var brutal. Vi durte på videre til vi var ca 6 kilometer fra dagens mål, da tok vi av oss sekkene og en 5 minutters pause i en hyttevegg i le fra vinden. De siste ca 6 kilometerne på vei mot hytten gikk vi over isen, Trygve gikk først med isstaven. 

Vi var fremme på hytten klokken 15 ca en time før planlagt. Her fikk vi fyrt opp i peisen og varmet opp hver sin boks med bacalao. På hytten var det ingen kortstokk eller radiodekning, så kvelden ble brukt til å høre på podcast og på powernaps. 

11. januar

Vi våknet opp tidlig etter en god natt natts søvn klar for ny etappe. Vinden som vi hadde forberedt oss på kvelden før merket vi lite til. Vi gjorde unna morgenrutinene, kokte vann og pakket sammen. Da vi sjekket klokken før avmarsj fikk vi begge sjokk 10.50! Hva?! Begge var overrasket over hvor lang tid vi hadde brukt og var enig om at det var vannkokingen som hadde tatt alt for lang tid, og at vi måtte ta grep. 

Vi startet dagens etappe med å følge scootersporene ca 5-6 kilometer. I deler av sporene krenget terrenget sånn at pulken veltet, og Trygve måtte bak og rette den opp igjen ca 15 ganger. Der terrenget krenget på det værste takket også venstre binding for seg, heldigvis har vi doble bindinger, men dessverre ingen reservedeler, så turen fortsatte uten den ekstra støtten det gir.

Vi fulgte scootersporene helt til vi begynte å kjøre ned en dal med tett skog. Da fikk jeg valget av Trygve «ned gjennom den tette skogen eller ned der det er litt mer åpent?». Jeg svarte at det er vel lettest om vi går ned der det er litt mer åpent, da det fort blir styr med pulken gjennom skog. Det var han enig i, og kjørte rett ned og gjennom skogen!

Det gikk lettere enn fryktet og etter ikke lange tiden var vi nede på preparerte skiløyper. Skiløypene var til tider svært bratte og vanskelig å ploge i, så det ble mye gåing langs kanten i løssnøen. Etter at skiløypene endte var vi over på bilvei med et tynt snølag på, veien fulgte vi helt ned til Hallingskarvet skisenter. Herfra var det merket og preparert løype til Myrland. Her gikk vi forbi noen svære hytter og en hoppbakke som vi ble veldig fascinert over. Det virket som om den ene hytten var hoppbakke og hytte i ett (gå inn på skibyen.no for flere bilder).

Vi fulgte skisporene videre og de virket til å gå opp opp og opp, og vi ble mer og mer tom for krefter. Vi karet oss til Myrland, tok en iskald pause og ble enig om å komme oss et stykke opp i bakken før vi slo leir. Etter ca 1-2 kilometer fant vi en egnet leirplass, og slo opp teltet. Da vi var på Ustaoset ble vi enig om å ikke ta med mer bensin til primusen enn nødvendig, så vi beregnet 2 liter som mer enn nok. Etter snøsmeltingen i dag tidlig hadde vi brukt ca 0,5 liter, altså mye mer enn vi hadde beregnet. For å spare på bensinen prøvde vi å lage et bål, som vi kunne smelte snø på. 4 timer senere var 1 liter vann var kokt på bålet. Vi slet med å finne tørr ved, så bensin primusen ble fyrt opp for å smelte resten av det vi trengte. 

Før vi sovnet sjekket vi været for morgen dagen, det var meldt storm med sterke vindkast. Trygve løp ut og bardunerte teltet og vi la en plan om å sjekke forholdene før vi satt i gang over fjellet i morgen, da vi var lite lystne på å trosse været enda en gang.

9. januar

Dagen begynte med en god frokost. Etter frokost gikk resten av hyttens beboere på skitur, og meg og Trygve ble igjen for å pakke pulk for tidlig avreise i morgen. Da de andre var tilbake fra skituren etter ca en time måtte vi kaste oss i bilen for å rekke innom sportsbutikkene på Geilo for innkjøp av nødvendig reservedeler. Etter å ha vært innom alle sportsbutikkene på Geilo var det ingen av de som hadde det vi trengte. Vi må derfor klare oss uten de manglende delene, noe vi tror og håper skal gå bra. 

Etter den mangelfulle handlingen tok Trygve seg en tur innom Spaet på Dr.Holms mens jeg og Hilde var innom apotek for innkjøp av gnagsårplaster, og støttebandasje. Vi var også innom flere av Geilos klesbutikker i let etter noen varme luer, som vi heller ikke fant. Etter alle disse mislykkede forsøkene gikk turen til Spar Geilo for innkjøp av middag til i kveld og chips og sjokolade til turen videre. 

Tilbake på hytten gikk resten av kvelden med til å pakke ferdig, se på Lars Monsen sine tidligere ekspedisjoner på TV, kortspill og hyggelig prat.

7. januar

Jeg våknet klokken 0900 og valgte å bli liggende i sengen og høre ferdig podcasten hele historien – agent Frode Berg, før jeg sto opp. Da jeg var på beina møtte jeg på Trygve som hadde vært våken i ca en halvtime og laget kaffe og spist første frokost som han kalte det. Vi drakk kaffe, slappet av og fikk sett mesternes mester før vi begynte på «arbeidsoppgavene». Vi fikk satt på noen vaskemaskiner med ull og begynt å rydde i utstyr. 

Vi ble enig om å ta en tur til Geilo ca kl 1300, for å gjøre unna noen ærender. Jeg fikk booket meg inn på en time på Dr.holms SPA som jeg hadde fått gavekort på til jul av snille Kari. Da vi kom til Geilo var det minus 26 grader og lite fristende å være ute, så vi gikk inn i nærmeste sportsbutikk for å se etter varme luer etter de siste dagers ekstremkulde. Vi fant ingen luer, og jeg tok da heller turen til en meget behagelig behandling på Dr. Holms. Trygve valgte da å ta seg et glass melk og en kake mens han ventet på at jeg skulle bli ferdig. 

Da jeg var ferdig tok vi turen til Vestlia, vi hadde dagen før fått melding fra Kjell Størksen og 2stabilise om at de hadde lagt igjen en forundringspakke til oss der. Som 2 spente gutter henvendte vi oss i resepsjonen i Vestlia, som med en gang smilte og visste hva vi skulle hente. I pakken var det 2 flasker akevitt, 2 lommelykter og en drøss med «halser» fra 2stabilise. Fornøyd og glad valgte vi å ta taxi tilbake til hytten. Ca 5 minutter etter at vi ankom hytten banket det på døren, og ingen andre enn Hilde kom inn døren. Vi ble begge satt ut av at hun var kommet opp for å møte oss her, da vi hadde forventet at det kun var Martin og Jon som skulle komme. Hilde begynte å lage lasagne og ca en time senere kom Martin og Jon. Resten av kvelden gikk med til skryting av våre bragder fra turen så langt, og hyggelig prating.

5. januar

Etter nok en tung etappe i går var vi enig om ta en rolig etappe i dag. Vi våknet klokken 7, ble sittende å høre på radio og varme opp vann på peisen, ettersom komfyren ikke virket. Det tok veldig mye lengre tid å få varmet opp kaffevann og vann til termosene. Jeg tror nok til og med Trygve kjente gårsdagens etappe på kroppen, og vi var ikke i gang før ca 11.20. Det var ikke verdens undergang vi skulle bare ca 13 kilometer til Heinseter. Da vi kom ut strålte solen mot oss, men kaldt, 14 minus i følge termometeret på hytten og vindstille. Vi satt i gang på dagens etappe, og den begynte som gårsdagens i flatt terreng men noe kupert med slake opp og nedoverbakker. Med andre ord liten fare for snøskred, selv om vi begge går med snøskredsøker uansett terreng. 

Etter vi hadde gått ca 7 kilometer ble vi enig om å ta en liten pause og hive på oss dunjakkene, og de kom igjen virkelig til sin verdi for selv om solen sto på var det bitende kaldt og en kald vind. Det var lite fristende å avslutte pausen for å begynne påan igjen, men vi hadde sett noe som lignet på skispor. Da vi kom frem viste det seg at det var snøscooterspor, de førte i riktig retning så vi fulgte disse et godt stykke før vi måtte tilbake til å lage våre egne.

Vi var fremme ved Heinseter i det det begynte å mørkne. Vi hadde fått informasjon på forhånd om at her var det ingen åpen DNT hytte og at vi måtte opp med teltet. Vi sjekket for å være sikker og vår informasjon viste seg å stemme, i natt ble det telt. Teltet var raskt oppe og vi kom oss raskt inn, og fikk fyrt opp primusen og temperaturen til en «lunk» i teltet. Vi fikk varmet opp vann til hver sin realturmat og primusen ble byttet ut med sovepose og radio.