23. januar

Jeg våknet kvikk og opplagt etter en god natt søvn på hotell. Trygve våknet like etter og klaget veldig mye på at han ikke hadde sovet noe, da det hadde vært alt for varmt for han. Etter litt mer klaging fra Trygve kastet vi oss rundt og tok heisen ned til frokosten. Her var det dekket opp med egg, bacon, pannekaker, smoothie og alt annet du kan tenke deg. Vi fråtset godt og fikk i oss flere kopper med kaffe før vi fant ut at vi kanskje måtte begynne å tenke på å komme oss av gårde. Vi pakket sammen utstyret, og da jeg skulle ta på meg sekken oppdaget jeg at jeg manglet spaden min. Den var ikke på hotellet, så den må dermed være glemt igjen et annet sted, uansett var den borte. Vi kom oss ut av hotellet, og dagens første stopp var ca 300 meter nede i veien, hvor vi skulle handle proviant til de neste dagene. Jeg gikk innom Intersport Otta for å se om de hadde en ny spade til meg, og det hadde de. De hadde EN spade, og den var av prisklasse høy. Jeg måtte ha en spade, da det er et viktig sikkerhetsutstyr på turen, så spade ble det. Etterpå møtte jeg Trygve inne på matbutikken, hvor vi fikk handlet inn det vi trengte av proviant og litt til. Da vi var kommet oss ut av senteret ble vi stoppet av en dame som hadde mange tips til hvor vi heller burde gå enn hvor vi hadde tenkt, vi nikket og takket og gikk i motsatt retning av det hun foreslo. 

I dag var planen å gå de ca 600 høydemeterne og ca 14 kilometerne fra Otta til Mysusæter langs bilvei, noe som vi har blitt ganske gode til i det siste. Fra Otta sentrum gikk det en lang lang lang lang bakke i sikksakk opp langs fjellsiden, og det skulle vise seg at veien var relativt godt trafikkert. En artig ting var at flere av bilene hilste på oss og smilte. I en av pausene spurte jeg Trygve hvorfor de i bilene hilste til oss. Han mente at enten så måtte vi ligne på noen de kjente eller så måtte vi ligne på sunn norsk ungdom. Min teori var at de så spaden min på sekken og jublet av glede for at den var blitt solgt til en utenbys tulling, for ingen fra Otta hadde vært så desperat etter en spade at de hadde kjøpt den.

Selv om dagens etappe gikk langs vei bydde den på god utsikt utover dalen under oss, veien hang utpå fjellet i enkelte partier med bratt fall ned mot dalen. Etter noen timer på veien var vi plutselig på en parkeringsplass med skilt til Rondane Høyfjellshotell, hvor mine nevøer Filip og Kasper hadde gitt meg en overnatting i julegave. 

Vi gikk fra senteret i Otta ca kl 11 og klokken 14 var vi fremme, vi ble litt imponert over oss selv. 3 timer på 14 kilometer med 600 høydemeter! Her på hytten fikk vi oss en dusj og vasket litt klær, noe som var på høy tid. Resten av kvelden gikk med til spising og avslapping. I morgen skal vi endelig ut i naturen og vekk fra bilvei.

21. januar

I dag var planen å være i gang kl 0800, da dagens etappe var på hele 28 kilometer og vi ønsket å ta den unna i dagslys. Vekkerklokken ringte 0630, vi fikk i oss hver vår kopp kaffe, kastet på oss klærne og vasket ut av hytten. Frokosten ble inntatt stående i servicebygget på campingplassen. Vi var i gang på dagens etappe ca kl 0830. Det har snødd ca 20 cm siden i går, så vi bestemte oss allerede før vi forlot hytten at vi skulle følge veien ned til Heidal. Da vi kom til veien hadde brøytebilen akkurat kjørt forbi, slik at vi fikk nypreparert vei å gå på. Det gikk fort, og kilometerene suste forbi.

Jeg har de siste dagene slitt med noen smerter under beina, som kommer etter noen timer, og gjør at jeg må stoppe med utjevne mellomrom for å løfte på beina for å lette på smertene. I går kveld fikk jeg en legekonsultasjon av vår egen ekspedisjonslege Åshild Berentzen. Under konsultasjonen fikk jeg beskjed om å ta en cocktail av Paracet og Ibux i noen dager, for å se om det kunne hjelpe på smertene. Cocktailen gjorde utslag allerede første dag, da smertene var betydelig mildere i dag enn tidligere. Når vi kommer til Otta får jeg nye skisko, da de jeg har er mer eller mindre gått i oppløsning. Jeg håper også de nye skiskoene skal kunne hjelpe på smertene, da de nye skiskoene er en del høyere, og dermed kan strammes bedre på foten.

Dagens etappe var av de kjedelige langs vei, men fordelen er at vi går forbi butikker. Etter ca 15 kilometer var det en butikk vi hadde sett oss ut som et passelig lunsjsted. Da vi kommer frem til butikken viser det seg at denne er sesongstengt, men vi møter eieren utenfor som er rask på å by oss på en kopp kaffe og tilbyr oss å åpne butikken for oss. Vi takker ja til en varm kopp kaffe og får komme inn i butikken, som er HELT tom for varer. Vi får høre litt om området her og en klar melding om å komme tilbake til sommeren. Vi takker for kaffen og spenner på oss skiene og går videre. Herfra er det nesten bare nedoverbakker og før vi vet ordet av det er vi kun noen kilometer fra dagens mål Heidal. Ca 5 kilometer fra Heidal ser vi et skilt til Heidal hjemmebakeri, vi er begge ganske svake for bakeri og blir enig om å svinge innom. Inne på bakeriet møter sjefsbakeren som står bak en disk og vi får tydelig presentert de to produktene hun selger, vi kjøper begge (rømmekake og potetkake) og setter utfor mot Heidal, som vi er i før vi vet ordet av det. Vi drar bort dit hvor Trygve hadde fått beskjed om at vi skulle møte opp for å leie hytte og ser på klokken 13.54 oi! I dag hadde det virkelig gått unna. Vi henter nøkkelen til den bestilte hytten, skifter til tørre klær og går til kafeen for å få oss litt pyttipanne. Etter at måltidet var fortært tok vi turen innom kiwi for å handle litt godsaker og frokost før vi gikk tilbake til hytten for avslapping. Resten av kvelden gikk med til å se på serie og å se på nyheter.

19. januar

Da vi la oss i går var vi enig om å være i gang på dagens etappe klokken 0800. Trygve vekket meg 0630, vi drakk kaffe, spiste våre mer eller mindre faste 9 knekkebrød hver, og begynte å kle på oss. Jeg fikk plutselig litt dårlig tid, da toalettet var et godt stykke unna hytten og skiene måtte på for å komme seg der, men rakk det heldigvis akkurat. Vi ryddet ut av hytten og da jeg kikket på klokken, var den 0905…

Dagens etappe var av de kjedelige, så vi koblet opp musikk/podcast for å komme oss gjennom. Etappen gikk over Gjende (vannet mellom Gjendebu og Gjendesheim), over oss ruvet Besshøe og den mer kjente Besseggen. Vi fikk ikke dessverre ikke nyte utsikten til de, da skydekket hang godt ned i dalen og det i tillegg var lett snø i luften. Det mest spennende på dagens etappe var når Trygve skrev meldinger i snøen med morsomme sitater fra turen. Et av de beste sitatene må være fra natten vi hadde i telt på Fondsbu der jeg klarte å søle vann på soveposen min (noe som fort kan bli kritisk i kulden), og ble oppriktig skuffet over meg selv, og kom med sitatet «jeg hadde ikke overlevd en dag på Nordpolen, heldig om jeg hadde klart noen minutter».

Etter å ha kommet oss over Gjende skulle vi over på en skiløype, som skulle føre oss til Bessheim i følge Trygve. Vi fant noen scooterspor som gikk inn i skogen like bak Gjendesheim. Vi fulgte de ca 30 meter før vi innså at dette kom til å bli en utfordrende innspurt på dagens etappe. «Løypen» gikk først ned en liten bakke, før den gikk rett opp en bratt bakke. Trygve satt utfor, og kom noen meter opp i den bratte bakken før pulken dyttet han ut i løssnøen. Jeg stormet til for å hjelpe, og ender opp rett på ræv i løypen bak pulken. Vi kikker rundt oss, pihu! Ingen har sett oss! Vi kommer oss på beina igjen og fortsetter, men dette var mer eller mindre standarden for ruten videre til Bessheim, som heldigvis bare var 4 kilometer unna.

Vel fremme på Bessheim, hvor vi hadde bestilt oss en hytte møter vi bestyreren, som viser oss til hytten vår. Han tørrprater litt med oss, før vi ikke klarer å holde oss lenger. «Har du noe mat?» «Mat? Hva tenker dere på? Vi har stengt for sesongen og driver kun utleie nå». «Vi vil ha skikkelig mat, vi tar alt» «Jeg skal se hva jeg har liggende, er det noe spesielt?» «Nei! Vi tar alt! Så lenge det ikke er hermetikk!» «Jeg skal se hva jeg har og kommer tilbake». Vi går inn i hytten og får slengt av oss sekkene. 5 minutter senere banker det på, inn kommer han med en stor Kiwipose fylt med godsaker, som blant mye annet; chips, sjokolade, medisterkaker, poteter, rømme og øl! Fy søren for en luksus! Bessheim leverer til de grader, selv om de er stengt for sesongen. 

Vi begynte på middagen med en gang, og det smakte himmelsk! Som Trygve sa «Medisterkaker har aldri smakt så bra!» Resten av kvelden ble det avslapping på sofaen med hver sin øl og lytting på radio.

17. januar

Etter en tung økt i går var vi enig om en sen start i dag. Vi var på beina ca kl 0700, og fikk begynt å trakte kaffe. Dagens frokost ble egg, bacon, ferskt brød og hel melk, en god start på dagen. Vi ble dullende litt for lenge og var ikke klar for å ta på skiskoene før nærmere klokken 10. Da jeg skulle stramme til skoene røk skolissene, heldigvis hadde vi en ekstra bardun som fungerte fint til skolisse. 

De første kilometerne på dagens etappe skulle vi ta unna på en lett trafikkert bilvei. Da passet det fint at da brøytebilen kom bak oss, så bestemte pulken seg for å blokkere hele veien. Vi gikk i en isdekket sving med litt helning og pulken gled dermed rett ut i veien og sto 90 grader ut fra hoften og ut i veien. Heldigvis var brøytebilsjåføren våken og ventet til vi fikk kontroll på pulken før han kjørte forbi med et smil og et vink. Veien videre gikk opp den lange bakken fra Tyinkrysset opp til Tyin. På vei oppover dukket solen opp og gjorde det så varmt at vi valgte å ta av oss jakkene, og bare gå i ull videre. 

Da vi kom opp til Tyin var det scooterspor over vannet, men vi var begge enig om at å følge veien ville være mye tryggere (Vi har fått litt skrekken av regulerte vann etter opplevelsen på Iungsdalsvatnet). Vi fulgte dermed den 19 kilometer lange veien langs vannet, hvor vi la inn 2 pauser for å spise nisten vi hadde smurt på morgenen. Trygve var meget fornøyd med at vi i dag endelig hadde skikkelig niste med på tur, da vi tidligere kun har spist sjokolade og frukt i pausene våre.

Dagens mål var Eidsbugarden/ Fondsbu, og hverken den betjente hytten eller hotellet var åpent, så vi var forberedt på en natt i telt. Da vi nærmer oss Fondsbu(dnt hytte) ser vi at det er lys på inne, Trygve går bort for å høre om de har åpent. Da Trygve banker på åpner Solbjørg som er bestyrer av hytten døren. Hun kunne dessverre ikke tilby overnatting, men vi måtte komme inn på en kopp kaffe. Det viste seg at hytten ikke åpner før 19 februar, men at Solbjørg hadde reist opp i går for å forberede til åpning. Vi ble sittende inne hos Solbjørg i nesten to timer. Det var veldig hyggelig, og hun fortalte om livet som bestyrer og livet generelt her oppe. Solbjørg virker som en driftig og hyggelig dame og kunne fortelle oss at hun hadde vært bestyrer i 20 år! Vi takket for kaffien, og var på vei ut for å sette opp telt og smelte snø, men Solbjørg stoppet oss. Hun fortalte at hun kunne koke vann til oss, og fant frem en stor kjele og begynte å koke vann. Vi var meget fornøyd med denne servicen, for det er en del arbeid med å smelte snø og koke vann i telt. Vi gikk ut og begynte å sette opp teltet. Når teltet var ferdig sto Solbjørg klar med varmt vann til oss, og sa «ja når skal jeg ha klart vann til dere i morgen da?» for en service! Det er sånne små ting som dette som gjør alt så mye enklere og bedre for oss. Kvelden ble avsluttet i teltet med hjemmelaget chili con carne og kakao til dessert.

15. januar

I dag skulle vi ta en bedagelig etappe ned fra Bjordalsbu på 1575 moh til Breistølen på ca 1030 moh. Etappen var også bare 13 kilometer, så vi valgte å sove lenge og Trygve vekket meg ikke før kl 07.00. Dette for at vi skulle være i gang klokken 0900. Dagens frokost bestod av kaffe og 9 hele knekkebrød hver(!), med elgpølse, makrell i tomat og leverpostei. Vi fikk unna det obligatoriske og var i gang.

Dagens etappe har vi begge gått på sommerstid, så vi viste dermed hva som var i møte, en lang nedoverbakke. Rett ut fra hytten var det fin skare, og vi kunne knapt hatt bedre føre, solen var på vei opp og livet smilte. Ca 50 meter fra hytten endret føre seg, det gikk fra skare til løssnø. Å dra pulken gjennom løssnø føles av og til litt som å dra en europall etter seg i løssnø, jeg vil tro de til tider også har de samme gli egenskapene. Etter ca en time viste solen seg for fullt og alle problemer ble glemt. Solen har en utrolig bra effekt på oss, og er en utrolig humørspreder. Det er plutselig ikke så gale å være på tur i 20 minus med en tung pulk i løssnø når solen dukker opp på en skyfri himmel. Vi tok oss en rask pause i solen, på med solbriller, 8 biter kokesjokolade og durte på videre. 

Etter ca 6 kilometer begynner vi begge å stusse, «skulle det ikke bare være nedover til Breistølen?», Tydeligvis ikke. Vi fikk oss en fin oppoverbakke med masse løssnø, sånn at vi fikk brukt godt med krefter på å komme oss opp. Fra toppen av bakken kunne vi se ned til Breistølen, og nå var vi sikre på at det kun var nedoverbakke igjen, endelig! 

På vei nedover gikk det veldig fint utenom at pulken da hadde bestemt seg for at den ikke ville ligge i sporet, og i hvert fall ikke rett vei, helst på ene siden. Vi kjempet oss nedover med en pulk i værste trassalder. Heldigvis hjalp det godt på humør og selvtillit at det var noen andre som hadde gått før oss som virket som de hadde pulker i enda verre trassalder enn oss. Ut ifra sporene deres hadde det vært fall, velting av pulk, og til og med banning om vi tolket det siste riktig.

Vel nede i dalen gikk vi strake veien til DNT sin hytte på Breistølen, som hadde varmekabler, dusj, vann og strøm! Jeg har gått å gledet meg til å gå på varmekabler i 5 dager nå, så dette var som en drøm! Selv om vi var relativt tidlig fremme (ca 1430) valgte vi å bli her over natten. Resten av kvelden gikk med til telefonsamtaler med familie og venner, dusj og å se mesternes mester. 

Det ble en tidlig kveld for å være opplagt for NRK Opptur sending i morgen tidlig, samt en lang etappe i morgen. Planen i morgen er å komme seg helt til Tyinkrysset, om forholdene tillater det, hvis ikke blir det en overnatting på Sulebu.