2. februar

Vi våknet opp i et iskaldt telt klokken 0700. Det var lite fristende å stå opp, men det var bare å ta grep. Ting tar lengre tid i telt og vi var ikke ute av teltet før nærmere 10. Den største utfordringen på morgenen i et kaldt telt er at du må bruke fingrene til å utføre de fleste oppgaver, men de tåler kulde svært dårlig. Vi ender da opp med å gjøre noe i 2-3 minutter, stoppe opp for å varme fingre i 5-10 min for så å fortsette på oppgaven eller utføre neste oppgave, så det sier seg selv ting tar laaang tid. 

Iskalde stabber vi oss opp de ca 40 meterne fra teltplassen og opp til veien som vi skal følge helt frem til dagens endestopp Stugudal. Den første halvtimen blir ikke et ord utvekslet, vi er begge iskalde og har mer enn nok med å prøve å få opp kroppstemperaturen. Etter hvert begynner vi å snakke litt til hverandre, og vi blir fort enig om at det hadde vært kaldt i natt, og at vi må prøve å få tak i en hytte i Stugudal. Veien er svært lite trafikkert, men det kommer en og annen bil susende forbi. Været kunne nesten ikke vært bedre, blå himmel, sol, og mer eller mindre vindstille, men kaldt, veldig kaldt. Selv i full marsjfart kjenner jeg at lårene er iskalde i enkelte partier, dette selv med tykk stillongs og skallbukse på. 

Etter ca 4 timer langs veien stopper vi på en bakketopp for en liten pause, da stopper en bil og sveiver ned vinduet. Inne i bilen sitter et elde par, de fortalte at de hadde kjørt forbi oss på morgenen, og at det da hadde vært minus 29 grader der, og at det nå var minus 19, men at det var mye kaldere litt lengre nede. Vi ble stående i ro i ca 1 minutt til før vi fant ut at det var for kaldt å bli stående. Fra bakketoppen var det heldigvis en fin lang nedoverbakke ned til Stugudalen. Her fikk vi sjekket inn på en campinghytte, satt på varme og handlet. På butikken oppdaget vi at de hadde 3 wienerbrød igjen, de sto å smilte til oss, og vi var sultne, villig og klar, men foran oss i køen sto en eldre mann som brukte lang tid på å bestemme seg. Vi valgte å handle videre for så å returnere til wienerbrødene som nærmest ropte på oss, men da den eldre mannen hadde forlatt brødhyllen var alle 3 winerbrødene borte! Stemningen falt drastisk. Vi fikk handlet det vi skulle ha og slepte beina tilbake til campinghytten hvor det ble kjøttdeig og spagetti til middag. Resten av kvelden gikk med til fyring av primus inne i hytten (for å få opp varmen) og til å tørke klær og sovepose etter en natt i telt.

31. januar

Jeg våknet klokken 0900 i en behagelig hotellseng, fikk meg en dusj før heisen ned til hotellfrokosten ventet. Nede i restauranten satt Trygve allerede ferdig spist. I dag var avreisedag for den flotte gjengen som hadde kommet for å møtte oss på Røros. Vi fikk spist en siste frokost sammen før det var opp på hotellrommene for å pakke. Vår plan i dag var å ta det veldig med ro, si farvel til våre venner, og rusle ca 6 kilometer ut av Røros til en hytte vi hadde fått leie.

Etter en tårevåt farvel gikk turen inn på Kiwi for å handle proviant for resten av dagen og de neste dagene. Etter handleturen gikk veien opp hovedgaten hvor vi ble stoppet etter ca 20 meter av et hyggelig par som kunne fortelle at datteren deres også holt på å gå Norge på langs, og de skulle være i Røros om ca 1,5 uke. Turen gikk gjennom sentrum og opp i langrennsløypene over Røros, hvor enda flere stoppet oss for en hyggelig prat. Etter ca 4 kilometer ble vi stoppet av en myndig mann, som kunne fortelle at vi var kommet til bommen på Røros. Her måtte vi spise sjokolade og rosiner, for ellers ble det bot. Mannen dro opp en stor eske med sjokolade og vi forsynte oss grovt før vi fikk lov å gå videre. 

Et par kilometer til så kunne vi skimte hytten langs langrennsløypene og svingte av, her møtte vi utleier, som viste seg å være Guide på Røros i tillegg til mye annet. Han ga oss gode tips til hvor vi burde gå de neste dagene og kunne fortelle om mye samer i området, så han hadde stor tro på at vi skulle få scooterspor å gå i. Resten av kvelden gikk med til matlaging, avslapping og til å se Handmaids tail på Trygve sin iPad.

29. januar

Vi våknet i en varm hytte klokken 0700, og tok en telefon til Martin og Mariell som skulle møte oss i Røros. De var ca 2-3 mil unna og vi inviterte de derfor på frokost, før vi la oss nedpå litt til. Vi fikk vann på koking og inntatt hver vår kaffe før det banket på døren. Inn stiger vår depotsjef Martin og kjæresten til Trygve, Mariell. Etter frokosten, tilbyr Martin å kjøre pulken til Røros, men vi takker høflig nei, da vi skal bære alt utstyr hele veien, vi skal ikke bli tatt for «juks». Vi forlater den varme hytten og begynner på den ca 11 kilometer lange veien til Røros. 

Dagens etappe startet langs hovedveien for å gjøre prosessen unnagjort så smertefritt som mulig. Veien viser seg å være svært godt gruset, så vi velger derfor å svinge av etter noen kilometer for en litt lengre, men mindre trafikkert vei. Etter ca 3 timer er vi fremme i Røros, hvor vi skal ha noen etterlengtet hviledager. Vi var begge svært fornøyd med at vi tok unna det meste av kilometer i går, og at vi kunne ankomme Røros relativt tidlig (kl 13.00). 

Etter innsjekk på Bergstaden hotell som våre fantastiske venner i Nore Neset Mannskor har spandert på oss, var det en rask dusj og deretter strake veien til Trygstad bakeri for, bolle, kake og kaffe. Mange kalorier etterpå tok vi turen innom diverse sportsbutikker i let etter varme luer. Jeg fant meg en lue jeg var fornøyd med, mens Trygve helst ville ha en som besto av selvskutt bever, noe jeg tror han vil slite med å finne…

Litt senere på kvelden kom også våre venner Henning og Caroline til Røros, og vi gikk ut for å spise en bedre middag på Grillhuset Røros. Når regningen skulle betales smilte den danske kelneren og sa han hadde fått en melding til Marius og Trygve som var på tur, om at svigermor til Trygve hadde spandert måltidet på oss! Tusen takk for et fantastisk måltid! Etter middagen gikk vi tilbake til hotellet for litt små preik, før vi tok kvelden.

27. januar

Vekkerklokken ringte klokken 6, men ble fort avvist og den fikk prøve seg på ny klokken 7, og denne gangen med større hell. Vi fikk kokt oss opp hver sin kopp med kaffi og ble sittende halv sovende i sengen, da det tikket inn en sms fra damen som leide ut rommet vi leide i natt. Hun hadde varslet lokalavisen om oss og de ønsket å intervjue oss, men de kunne ikke komme før klokken 10. Vi ble enig om at det hadde vært kjekt, pluss at vi var ganske så slitne etter etappen i går og var vel egentlig klar for en hviledag. Vi slappet derfor av litt til før vi begynte på frokosten og gjorde oss klar. Klokken 10 sharp sto journalisten fra «Alvdal midt i væla» utenfor. Vi tok intervjuet innendørs, før hun ville ha oss ut i 28 minus for noen bilder ute med pulken, brrr. 

Etter fotografering og enda litt mer pakking var vi i gang på dagens etappe ca klokken 11. Dagens etappe var av de kjedelige, der vi skulle gå ca 23 kilometer langs vei. Heldigvis gikk vi langs togskinnene, sånn at vi fikk fylt opp vår kvote av fascinasjon for tog for dagen, da vi kunne telle hele 4 tog passeringer. 

Veien vi gikk langs var ganske trafikkert, men i motsetning til i Otta der billistene vinket til oss, var det svært få som gjorde det her. Dette styrker spadeteorien min fra dag 43 om at det var spaden som var årsaken til at de hilste på oss. 

Ca klokken 16 inntok vi Tynset sentrum med kraftige isskjegg og av en eller annen grunn stoppet vi utenfor Tynset hotell. Jeg gikk inn for å høre om de hadde ledig rom, og det hadde de! Vi sjekket inn og fikk lagt fra oss pulk, ski og sekk og spankulerte ned til kjøpesenteret for å kjøpe litt snacks for kvelden. Tilbake på hotellrommet fikk vi hver vår dusj, før vi tok turen inn på hotellets restaurant for en bedre middag. Etter middag gikk vi tilbake til rommet for å spise opp smågodtet, chipsen, ølen og sjokomelken vi hadde kjøpt på senteret. 

25. januar 

Dagen begynte klokken 0700 med en kopp kaffe og diskusjon om valg av feller på skiene for dagens etappe. Trygve var veldig bestemt på at langfeller måtte til i dag, da vi i går vasset i løssnø og vi skulle opp en ganske drøy bakke. Jeg var ganske fornøyd med hvordan kortfellene fungerte for meg dagen før, og håpet på at ting ville ordne seg. Trygve var veldig bestemt i at jeg hadde feil feller og mente jeg burde bytte, så for å blidgjøre han litt og for å avslutte diskusjonen tok jeg langfellene på innerlommen sånn at de var klar om jeg skulle angre. Vi fikk i oss knekkebrødene og smurt oss litt niste, samt ryddet ut av hytten og var klar for avgang ca 0930. Jeg var først klar og begynte å gå i retningen jeg hadde størst tro på at vi skulle. Jeg måtte over en liten skavl som var ganske bratt, når Trygve så hvordan jeg kavet for å komme opp over skavlen, begynte han å le og spørre om det var Bambi på isen.

De første 2 kilometerne var blytunge vi gikk i dyp løssnø og for hvert steg måtte beina løftes godt opp, det var som å gå i en myr. Vi brukte nok minst en time på de to kilometerne, men så! Vi gikk rett på de! Scooterspor! Helt nye! Farten økte betraktelig og før vi viste ordet av det var vi vet Atnasjøen. Trygve som må ha stått opp på feil fot i dag hadde drømt at vannet ikke var trygt og at vi måtte gå rundt, men det var skispor over, så det var bare for oss å trippe over. På andre siden tok vi oss en kort pause i solen og nøt utsikten til noen jagerfly som lekte seg på himmelen.

Over på andre siden av Atnasjøen fulgte vi bilvei i noen kilometer, før skiløyper tok over og stigningen begynte. Himmelen var knallblå ikke en sky på himmelen og ikke et vindpust å se, så jakkene ble kastet. Vi fulgte skiløypene oppover til vi møtte på en eldre mann som var ute på skitur med hunden sin. Mannen kunne fortelle at det var bestyreren på Breisjøseter som hadde kjørt til hytten i går med beltebil, så det var bare å følge sporene til hytten. Vi fortsatte opp bakken som aldri virket til å ta slutt, før vi bikker over og fikk se vakre Storsølnkletten i solnedgang. Herfra var det slakt ned til breisjøseter. Vi var fremme ved hytten ca 1600, men hadde det ikke vært spor å gå i hadde vi nok ikke klart denne etappen på en dag. Vi fikk fyrt godt opp i hytten, og dagens middag ble fleskepannekaker.