12. januar

Etter en svært god natts søvn våknet jeg og hørte lyden av spraking fra vedovnen, jeg tenkte at nå var klokken bare 0600, men da jeg kikket på klokken var den nærmere 0800. Jeg begynte med en gang å lure på hvorfor Trygve ikke hadde prøvd å vekke meg tidligere. Jeg gikk ut i stuen, og der satt en trøtt Trygve med en varm kopp kaffe og prøvde å våkne. Vi ble sittende en stund med hver vår kaffekopp, før vi fikk summet oss til å begynne å gjøre oss klar til avreise. Selv med en sen start så var vi i gang på dagens etappe ca kl 0930. 

I dag var det overskyet og noe vind, men ikke nok til å plage oss. Arbeiderne som hadde laget sporene vi fulgte i går hadde også kjørt i retningen vi skulle i dag, så vi var så heldige å kunne følge scootersporene deres nedover til Berglia. Det gikk relativt raskt nedover i scooterløypene, og etter et par kilometer møtte vi en kar fra fjellstyret som kom mot oss på scooter. Jeg ble så overrasket av det hele at jeg trynet med pulk og sekk ut i løssnøen, men klarte til slutt å stable meg på beina og gå bort til han. Vi slo av en liten prat med han og fikk tips om en scooterløype som ville være gunstig for oss, samt en advarsel om at det skulle komme sterk vind dagen etter. Vi takket for tipsene og gikk videre, da vi kom til avstikkeren han hadde anbefalt oss sjekket vi kartet og ble enig om at vi heller skulle gå rundt. Dette selv om det var en mye lengre vei, men da vinden hadde tatt seg opp og vi her kunne følge brøytet bilvei, samt stikke innom butikk ble valget enklere.

Vi fulgte bilveien videre og kom oss til Sørli og butikk, her fikk vi også sjekket om det var ledige hytter i området. Vi fikk tilbud om en hytte ca 13 kilometer fra butikken i riktig retning, og takket ja. Vi gjorde unna handlingen og kom oss i vei mot hytten, i godt driv vil 13 kilometer ta ca 2,5 time og nå var klokken nesten 17.00. 

Vi fulgte bilveien bortover og nå begynte været og bli enda verre, det blåste godt og snøføyken  var tykk og vanskelig å se gjennom. Etter ca 2,5 time var vi endelig fremme på tunet til Alf Joar. Vi ble vinket inn til rett hus og fikk kastet av oss sekkene, ikke lenge etter kommer Alf Joar inn til oss. Alf Joar viste seg å være en alle tiders kar, i tillegg til jeger, fisker, bonde, guide, roer og tømrer. Han ble sittende inne hos oss en stund og fortelle om jaktturer og fisketurer, vi traff tonen svært godt og han fant også frem badsturøkt elg og gris som vi fikk med oss som niste på turen videre. Alf Joar kunne fortelle at han hadde vært på Gaupejakt i dag, men at de ikke hadde klart å finne den, og at om det smalt i natt så måtte vi ikke bli redd for han kunne finne på å løsne noen skudd om en rev eller noe kom forbi. Vi fortalte han at vi håpet på smell og at vi mest sannsynlig ikke ville reagere på det da vi var ganske trøtte etter ca 42 kilometer på ski i dag.

Alf Joar ruslet tilbake til sitt og vi fikk skiftet til tørre klær og begynt på middagen, som bestod av ikke mindre enn 3 frossen pizza. Etter middagen gikk vi inn til Alf Joar der vi fikk dusje og sett jakttrofeene hans på veggen. Vi ble sittende der en stund før vi gikk tilbake til hytten vår, der vi slappet av i noen minutter før sengen ventet. 

10. februar

Det var herlig å våkne opp i en varm hytte. Klokken 0630 var kaffen klar og på tide å stå opp. I hytten vi overnattet i var det til og med tørkeskap, og det hadde jobbet i hele natt for å sikre at alt av klær var tørt og varmt til en ny dag. Det var en herlig følelse å kunne ta på seg en varm og tørr ulltrøye. Vi var ute av hytten klokken 0830, og gikk opp til Thorbjørn og Eldbjørg som hadde leid ut hytten til oss. Torbjørn og Eldbjørg pekte oss i retningen vi skulle og ønsket oss god tur videre. Solen var på vei opp, og det var blå himmel med 24 minus. 

Den første kilometeren var en tung og lang oppoverbakke, heldigvis fulgte vi scooterspor, som gjorde det litt lettere. Kombinasjonen pulk, oppoverbakke og sol gjorde det svært varmt, og svetten rant, det var ikke annet å gjøre enn å kaste jakken. Da scootersporene tok slutt var planen å følge telefonlinjen videre til Gjevsjøen. Vi begynte nå å komme oss opp i fjellet, og over tregrensen, noe jeg merket fort, da en kald vind kom inn fra Sverige og ullen ikke stoppet den. Her var det bare å hive på seg jakken igjen (ca 2-3 kilometer etter den ble tatt av), og det gikk ikke mange minuttene før polhatten måtte på også, for å unngå frostskader i fjeset. 

Etter enda noen kilometer var vi på toppen av Gaundalklumpen og kunne speide ned til Holden fjellgård. Der vi sto og skuet utover terrenget foran oss kunne vi helt klart se hva som ville være enkleste vei, og vi tok en avgjørelse om å ta denne, det var tross alt tungt nok å vasse i løssnø. Vi svingte derfor litt til siden og inn til våre gode naboer, hvor det eneste vi fant var overvann, og noen gamle scooterspor. Plutselig sto vi på andre siden av Gjevsjøen og nå var det kun 6 kilometer over vannet som sto mellom oss og en varm hytte. Vi ga alt vi hadde av krefter igjen og holdt et så høyt tempo som vi klarte over vannet for å prøve å nå frem før det ble mørkt. De siste 500 meterne frem til hytten var blytunge og det var med stor lettelse vi fikk se lysene av Gjefsjø Fjellgård. Her møtte vi Nils Christian som driver gården, han sto klar til å diske opp elggryte til oss. Vi ble sittende lenge borte hos Nils Christian, og snakket om alt mulig rart, han fortalte blant annet om planene videre for gården med ølbrygging og en egen akevitt. Etter et fantastisk måltid og gode samtaler var det tilbake til hytten og rett i sengs for å være klar for en ny etappe dagen etter.

8. januar 

Før vi la oss ble vi enig om at vi skulle begynne tidlig og komme oss så langt som mulig i dag før teltet skulle opp. Vi var oppe klokken 0615 og frokosten ble raskt tatt inn før vi nøt oss hver vår kopp kaffe og fikk med oss siste nytt fra radioen. Vi ryddet ut av hytten og var i gang klokken 0805. De første 200 meterne ut fra hytten ble forsert i dyp løssnø, før vi var i den preparerte løypen.

I dag var det kun minus 10 og det merket vi fort etter at vi forlot hytten, jeg kastet jakken for å ikke svette bort. De neste 16 kilometerne tok vi unna i preparerte løyper i flott natur, som ga oss begge julestemning med sine flotte snøkledde trær. Været i dag var preget av en tåke som aldri lettet, og som ga oss flatt lys og vanskelige siktforhold, men da vi fulgte preparerte løyper var det ikke et stort problem. Da vi kom til Vera hadde vi sett for oss et mer folkerikt tettsted, men det virket til å være helt folketomt, så vi ruslet videre opp mot fjellene. Jeg hadde valgt halvfeller i dag, og de var til ingen nytte når stigningen begynte, men heldigvis var langfellene på innerlommen, så det ble raskt lagt om. Etter noen kilometer med stigning var det slutt på løypene, og vi måtte ut å tråkke sporene selv i den dype løssnøen. Det gikk helt fint første 200 meterne, men da vi skulle opp på en liten høyde mistet vi begge motet. Bakken var ca 100 meter, men for hvert steg så sank vi bare lengre ned i snøen. Etter ca 20 minutter med mye kaving var vi endelig oppe, vi tenkte begge at vi kom til å bruke lang tid på å komme oss gjennom denne dalen. 

Heldigvis var vi etter den lille stigningen kommet oss over tåken, og for et syn som møtte oss! Knall blå himmel og sol! Selv om det var fristende å stoppe for å nyte utsikten fortsatte vi å gå for å prøve å sikre at vi når Gaundalen i morgen hvor vi har bestilt både hytte og mat for i morgen. Vi fortsatte noen kilometer til før vi fant oss en egnet plass for teltet, og begynte å rigge oss til. 

Vi fikk smeltet snø, fylt opp termoser og spist middag (hjemmelaget chilli con carne). På kvelden fyrte vi opp primusen inne innerteltet, noe som bidro til plussgrader da det ikke var 30 minus utenfor, og bidro til en mye mer behagelig kveld i telt enn vi er vant med. Etterpå krøp vi opp i hver vår sovepose og sovnet til lyden av NRK P1 og jeg til Trygve sin snorking.

6. februar

Trygve som ikke klarer å ligge med varme i samme rom som han sover, og derfor hadde lagt seg i et ledig rom ved hovedhytta, kom opp og vekket meg ca kl 0615. Vi fikk i oss kaffi og frokost og ble sittende en stund å diskutere veivalg videre. Vi ble enig om å se hvordan første stien/løypen så ut før vi bestemte oss. Vi vasket og ryddet ut av hytten, og skiene var på beina ca 0830. Det var ca 100 meter ned til første mulige løype, denne var oppgått av et par skiløpere, men virket kummerlig, så vi bestemte oss raskt for å gå videre. Etter ca 500 meter møter vi på en kar langs veien, som kunne fortelle at hadde vi fulgt den stien så hadde vi kommet til hytten hans, og «den stien ville han aldri fulgt vinterstid», om vi gikk litt lengre ned ville vi treffe på scooterspor som ville ta oss godt opp i fjellene. Vi takket og fulgte rådet hans, og fikk nye fine scooterspor i ca 7 kilometer, gjennom fin og tett skog. Solen skinte fint gjennom skogen og vi kunne kjenne varmen fra den. Vi tok et par stavtak utenfor skiløypen og der var det svært lett puddersnø uten bæreevne.. 

Da vi var kommet oss godt opp på fjellet fikk vi hardere føre, men samtidig stoppet scootersporene, og vi var på egen hånd, været endret seg også til å bli overskyet. Etter en stund traff vi på noen eldre scooterspor som vi fulgte, men de var til tider blåst helt bort, og vi brukte lang tid på å prøve å finne de igjen. Til slutt ga vi opp å lete etter scooterspor og valgte å heller lage våre egne spor. Trygve gikk med pulk og var kartleser, og jeg gikk fremst å trakket spor, i en av pausene hadde jeg misforstått Trygve sin kartlesing og gikk i en litt annen retning enn tenkt. Dette endte med at vi gikk en litt annen vei, som virket veldig farbar på kartet, (men som skulle vise seg å ikke være helt gjennomførbar). 

Vi gikk i noen timer til og plutselig møtte vi på en snøscooter som kom rett mot oss, det var et ektepar som var på vei til hytten. De kunne fortelle at vi var på helt rett vei og alt annet enn det vi hadde gått ville vært farlig. Vi fikk en grov føring på veien videre og satt i marsj, etter ca 20 minutter blir vi tatt igjen av en hyggelig trønder på ski som kunne fortelle at vi hadde gått helt feil. Han mente vi burde gått mye lengre oppe i fjellene (stikk motsatt av hva de på scooter sa), men at det var for sent å gjøre noe med nå, men at vi kunne følge kongeveien oppover. Han fulgte oss nedover og sikret at vi kom oss på rett vei. Vi spurte om det ikke var mulig å gå langs vei, noe han med en gang avkreftet, da veien var på andre siden av dalen var for bratt, og det ville være en ca 6 kilometer lang omvei. Vi takket for hjelpen og begynte på det som skulle bli en tung økt opp kongeveien. 

Etter ca 5 tunge kilometer i løssnø opp kongeveien kom vi endelig inn på oppkjørte scooterløyper. Vi kastet oss inn på første og korteste vei mot målet. Scooterløypen vi fulgte kan umulig være laget for ski, for de gikk rett ned evt opp, og farten ble temmelig stor i enkelte av bakkene, samtidig som de svingte. Det var en lettelse når sporene endelig tok slutt, resten av etappen gikk langs en svært svært godt brøytet og gruset vei. 

Vi var begge godt slitne der vi karret oss opp siste bakken, og lettelsen var stor da vi endelig fikk øye på skiltet som pekte opp til hytten. Fra veien var det en godt oppgått sti oppover som vi fulgte uten å tenke så veldig mye mer, da sporene stoppet sto vi med en hytte, men ikke en DNT hytte, vi hadde gått feil! Frustrasjonen var stor, vi var begge sultne, trøtte og klar for å komme frem. Etter litt knoting med kart i dyp løssnø var vi endelig fremme, klokken ble 1930 før vi var inne. Vel inne fikk vi varmet opp litt hjemmelaget reinsdyrgryte, og Trygve sovnet vel mer eller mindre i det maten var inntatt. 

4. februar

Trygve vekket meg klokken 0545 med en kopp kaffe og med gratulasjoner med at jeg hadde blitt et år eldre. Jeg ble sittende i sengen i ca 15 minutter før beina ble planter på det kalde soveromsgulvet. Inne i stuen var temperaturen mye mer behagelig og vi fikk begynt på frokosten. I dag var det hele 20 knekkebrød i pakken. Vi kokte opp noen egg som vi hadde bært med oss fra Stugudalen og resten av pålegget var fra proviantlageret på hytten. Etter frokost var det tid for den faste toalettrunden, før pakking og utvask sto på agendaen. 

Vi var i gang på dagens etappe ca kl 0830. Jentene vi møtte på på hytten hadde gått veien vi skulle dagen før, så det var bare for oss å følge deres spor tilbake. Det var veldig behagelig å ha spor å følge, samt at terrenget var relativt lett, kun med noen små variasjoner i terrenget. Vi konkluderte tidlig med at jeg hadde vært snill i år, da vi begynte på dagens etappe så var det blå himmel og solen var på vei opp. Like etter at solen var kommet opp ble det plutselig overskyet, og vi ble med en gang mer usikker på om jeg hadde vært snill eller ikke, men etter ca en time med overskyet vær fikk vi endelig fasit, knall blå himmel, sol og vindstille! Det var et virkelig flott terreng å gå i, spesielt i sånt vær.

Da det var ca 5 kilometer igjen til Åsen (hvor det er brøyter vei til) fikk vi ny preparerte scooterspor, og vi kunne øke tempoet. Fra Åsen gikk resten av etappen ned til Øyan gikk vi langs bilveien. Her var det lett snø langs kanten og hardt islag på resten av veien. I nedoverbakkene var det å få opp farten på isen, for så å skli ned på snøen for å holde kontrollen. Det gikk bra unna i noen av nedoverbakkene, men selv med god fart i nedoverbakkene var vi godt slitne når vi svingte inn på tunet hvor vi hadde leid hytte for natten. 

Vi fikk kontakt med utleier som viste oss rundt i hytten. I det han var på vei ut av hytten drar han frem to esker med pizza og spør hvem det var som hadde bursdag, og forteller at det står 4 øl i kjøleskapet. Jeg blir stående der som et stort spørsmålstegn. Trygve smilte og fortalte at han hadde ringt utleier og spurt om han kunne kjøpe pizza og øl til oss, en fantastisk overraskelse! Jeg som hadde gått de siste 5 kilometerne og lurt på hvilken tørrmat vi skulle gå for i dag. Tørrmat er ikke dårlig mat, men når du får pizza så er det et så mye bedre alternativ. Etter å ha fått i oss middagen fikk jeg slått på dekningen på mobilen, og der strømmer det inn med hyggelige meldinger, tusen takk for alle gratulasjoner og heia rop! Resten av kvelden ble det ikke så mye mer av, da vi begge sluknet på sofaen ganske tidlig.