24. desember!

Jeg ble vekket 05:32 av Trygve som var godt i gang med pakking av utstyr for dagens etappe. Ute var det iskaldt (ca -10 grader) og stjerneklart. Vi satte i gang på dagens etappe ca klokken 8. det var enda mørkt, så vi måtte bruke hodelykt den første ca 1,5 timen. Som alle andre etapper her i Ryfylke gikk det først opp, så ned, så opp, så ned igjen. Terrenget tærer fort på kreftene og det er vanskelig å finne seg et mål å fokusere på å gå til, da terrenget er så kupert. Likevel fant vi mange lyspunkter på dagens etappe, himmelen var helt klar og blå uten en sky, sol og vindstille. Været i dag var virkelig en julaften verdig, det var vanskelig å ikke stoppe hver 5 meter for å ta bilde. Det var også et spektakulært syn å se størrelsen på demningen på Blåsjø, og ikke minst blåfargen på vannet.

Dagens etappe skulle egentlig gått til Hovatn, men da jeg har fått litt problemer med ene kneet mitt besluttet vi å heller svinge innom Storesteinen DNT hytte å feire jul der. 

Her fikk vi fyrt opp og varmet opp hytten godt, gjort unna julevasken og satt pinnekjøttet på kok. Da Trygve skulle til å koke poteter og  kållerabistappe luktet de begge rart, så vi fant ut at det tryggeste var å la det ligge. På proviantlageret på hytten fant vi fløtegratinerte poteter, så det blir årets julemiddag. Sant skal sies, da vi var innom Kvåstunet tidligere på reisen vår fikk vi nettopp dette servert, så da vi er på Sørlandet er dette nok en sørlandsgreie. Resten av kvelden gikk med til å høre på julesanger, spise og å spille kort. 

Etter å ha fortært pinnekjøtt og fløtegratinerte poteter kan vi melde om at det ikke blir noe fast tradisjon videre.

22. desember

Vi våknet ca kl 8 og Trygve kunne melde om at han hadde sovet som en stein i hele natt, jeg i motsetning hadde våknet flere ganger i løpet av natten av noen skikkelige vindkast, som hadde røsket tak i teltet. 

Vi fikk varmet opp vann til havregrøten, spist, tatt ned teltet, pakket sekkene og startet på turen videre ca kl 10. Det begynte bra, det klabbet ikke like mye som dagen før, men det var tungt å komme seg gjennom all snøen som hadde lagt seg i løpet av natten. Da vi startet på dagens etappe var været overskyet med snøbyger, men plutselig skiftet det, og vi fikk blå himmel og sol. Vi tok oss en liten pause for å spise litt sjokolade, og for å høre på rypene som flakset rundt oss. 

Etterhvert som vi nærmet oss Taumevatn gikk vi ned fra de fjellet, og kom ned til skog, plussgrader og klabbeføre. Skiene veide nok dobbelt som mye som vanlig, i tillegg måtte vi balansere på klabbene for å ikke tråkke over. Tempoet vårt hadde gått betraktelig ned, men det gikk i det minste fremover.  Før avreise i dag tidlig hadde begge utsatt dagens viktigste gjøremål, og nå begynte det virkelig å melde sin ankomst. På vei ned til Taumevatn ble det så gale at vi til slutt måtte kastet oss uti hver vår grøft for å få det unnagjort, vi hadde begge en plan om å holde oss til vi kom frem på hytten.

Da vi kom til Taumevatn hadde vi brukt en del mer tid enn vi hadde tenkt. Begge to var mer lystne på å overnatte på en 5 stjerners DNT hytte, enn et 4 stjerners telt, så vi beslutte å stoppe her for å tørke opp teltet og annet utstyr, samt få vasket oss. Vi håper på mindre klabbeføre og sikter mot Kringlevatn i morgen.

20. desember

Målet for dagen var å komme oss så langt som mulig mot Øyuvsbu, men vi var begge klar over at det neppe var mulig å komme helt frem dit i dag. Så vi hadde laget en plan B, som var å telte eller ligge på en av hyttene på Vidalega. Kroppene var uthvilte og sekkene trimmet. Kvelden før hadde vi gått gjennom sekkene for å kvitte oss med alt overflødig. Ja til og med deodoranten ble veid og funnet for tung, så beklager til alle vi møter fremover, Ja det er vi som lukter… 

Klok av skade med våte sekker dagene før, benyttet vi også noen plastsekker fra hytten til å lage regntrekk av til ryggsekkene. Vi fikk unna de vanlige morgenrutinene usedvanlig tidlig i dag, og var i 08 tiden. Beina og ryggene kjentes fine, og sekkene var ikke like tung som sist. Vi startet opp i et greit tempo, og før vi viste ordet av det var vi på Vidalega, vel halvveis til Øyuvsbu. Vi bestemte oss fort for at vi skulle klare å nå denne hytten i dag. 

De siste 5 kilometerne gikk svært sakte og det eneste som fikk oss fremover var tanken om en god natts søvn i en varm og god hytte. Etter det jeg tenkte må ha vært 10 kilometer spurte jeg Trygve om vi hadde gått forbi hytten, men han var sikker i sin sak «no e det 1,4 kilometer til vi er der».

Vi var begge godt slitne når vi kom frem, men litt mat og en god natts søvn så er vi klar igjen. Resten av kvelden ble brukt til å sjekke isdybde på Øyuvsvatnet (som vi konkluderte med at ikke var trygt) varme opp hytten, tørke klær, spise, spise litt til, så spise enda litt til (vi skal ha i oss ca 5-6000 kalorier hver dag, så vi spiser med god samvittighet).

18. desember

Vi våknet begge opp klokken 5 av vonde rygger, da vi hadde lagt igjen alt av luksus, for alt av utstyr skulle jo bæres på ryggen. Derfor valgte vi å kun ta med skumgummi liggeunderlag, som jeg følte fremhevet alle ugjevnhetene under meg. Vi fant ut at det var for tidlig å stå opp, så vi sov videre til klokken 8. Fikk i oss frokost å begynte å pakke sammen. Vi var avgårde ca klokken 10. Været var grått og trist, men vi såg ingen breiflabb, kun tåke.

At vi ikke var så tidlig avgårde var jo ikke noe problem, vi skulle jo bare på en kort sjarmør etappe på ca 7 kilometer til Gaukhei, trodde vi…. Stigningen begynte rett på med en gang, så innimellom trær, åpne bekker, snirkling og bratte klyv. Stigningen virket aldri å ta slutt, helt til vi nådde det som vi mente var etappens høyeste punkt, for så å gå enda høyere, så ned igjen, så opp igjen. Da vi overnattet i telt fikk vi ikke tørket sekkene, eller noe av det som var oppi de, noe som bidro til å gjøre de ca 30-35 kilo sekkene enda tyngre (føltes ut som de ble 30-35 kg tyngre). Jeg kjente dette tappet krefter på en allerede sliten kropp, snøen er våt, tung og langt fra ideell å gå i, og under dagens siste pause besluttet vi at vi skulle ta en hviledag på Gaukhei for å hvile og tørke det som var å tørke.

Selv om tempoet ikke var så høyt klarte vi heldigvis å komme oss til Gaukhei like før mørket tittet frem. Her fikk vi varme i hytten og begynt å tørke soveposer, klær, sko, telt og ikke minst oss selv. Vi har også fått i oss en god middag, en kopp kaffe og ca 20 slag idioten før vi sovnet.

16. desember

Dagen begynte med en god frokost med rykende ferskt brød, nystekt egg og bacon. Trygve rynket litt på nesen av baconet da han har brukt de siste 35 årene på å finslipe baconsteketeknikken sin, og dermed liker det best på sin måte. Da vi satt igang på dagens etappe virket beina overraskede kvikke og den første milen til Kyrkjebygda gikk unna på null komma niks. 

I Kyrkjebygda fikk vi oss en god lunch med wienerbrød til dessert. Da vi kom inn i butikken spurte vi om de hadde kaffe til oss, og damen i kassen løpte inn på pauseromet for å trakte kaffe til oss. Hvis Coop Prix Kyrkjebygda hadde hatt Tripadvisor så hadde de fått toppscorere av oss. 

Da vi viste at den første delen av turen ville innebære mye gåing langs vei, har vi kun tatt med oss minimalt utstyr. På butikken fikk vi kjøpt hver sin Norgespakke som vi skal sende hjem med utstyret vi har brukt på gå-etappen, slik at vi nå kan begynne å bruke det nye utstyret vi har fått kjøpt på StadionSport.

Etter lunch gikk veien videre opp mot Ljosland, og beina begynte igjen å skrike at de var lei av asfalt, smertene var intense og humøret var synkende. Vi stoppet for å ta oss en slurk vann og sjekke hvor langt det var igjen til Ljosland. Trygve løfter opp telefonen og smiler, før han roper Konge! 

Stemningen gikk til himmels, og beina var plutselig ikke så vonde lengre. Det er utrolig kjekt å få meldinger fra folk som følger med, da merker vi at vi ikke bare er to karer som går å daffer langs veikanten. Det kan også nevnes at vi ble oppringt av NRK P1 Opptur og vi har avtalt å være med på sendingen deres på lørdag klokken 0730-0745 om vi har dekning.

Vel fremme på Ljosland ventet en god varm dusj og en god middag. Resten av kvelden ble brukt til å pakke om til vinterutstyret som vi kjørte opp før vi startet på turen. I morgen skal vi endelig begynne å gå med ski på beina, dette er noe vi har gledet oss til helt siden vi begynte å gå fra Lindesnes. Det er meldt veldig mildt vær i fjellet fremover, noe som selvfølgelig vil by på utfordringer, så følg med oss videre.

Da vi nå går opp i fjellene vil det være varierende dekningsforhold, sånn at daglig oppdatering her vil være noe vanskeligere. Vi vil fortsatt skrive daglige innlegg og poste disse når vi får dekning.