først vil eg sei at det innlegget her blir nok det siste lange eg legge ut, for eg forstår at det eg oppleve her «ute», er langt meir inntrykksfullt for meg, enn eg klare å få ned på desse innlegga. Men den dagen her blei veldig spennende, så det var litt fristande å gjere eit forsøk likevel. Det er jo mange faktora som spela inn i det prosjektet her, føle ting står litt på spel, då det er kjipt å måtte bryte so tidleg.
So god lesning! Eller, ja
Sov kjempe godt i hønsehuset! Med elva som sirkla i bakgrunnen, og ein svær låve som dempa trafikkstøyen. Men vakna grytidlig av magerumling! La meg faktisk svolten i går, for eg hadde ikkje meir mat i sekken, og å spørre husverten om ei banan eller to, va litt vel litt i drøyaste laget.. Dei spurte jo igår om eg ikkje hadde kunna blitt her eit par veke for å hjelpe dei å sette inn vindu på tømmerhuset, då eg nemnde eg var snekker. Jo det kunne eg jo virkelig tenkt meg! Søren og! Igjen føle eg at tida er begrensa! Nei eg må nok fokusere litt på å gå her, elles når eg vel ikkje nordkapp før om fleire år!

forresten må nemne at pemmican måltidet eg hadde igår, fungerte veldig bra! Men meir om det seinare i turen, ettersom at det blir provianten oppe i fjella! Man forstår seinare i dette innlegget at eg trenge å ha noken sånne i sekken, ettersom eg ikkje greie å planlegge betre…
Tilbake til novella! So det blei å gå raka vegen til neste matbutikk. Det var eindel bondegårda langs vegen som sikkert produserte mjelk, so eg blei so fysen på det at det blei kun nokre kartonga surmjelk og noke geite kremost som var fristande. Sat meg like godt ned med eit sånt pensjonistlag der på lokalbutikken. Nokon strikka, men dei fleste drakk kaffi og prata. Skal sei det blei fart på samtalen då dei skjønte at eg skulle gå tur! At det var surmelk eg hadde i koppen og heldte på eit par kartonga etterkvart som praten gjekk, synes dei og var festlig. Skjer kanskje ikkje kvar dag.
Traska så vidare etter å ha fått dekt mitt sosiale behov, og forsåvidt mett på mjelk, som gjorde at først blei sekken 3kg tyngre, og deretter magen 3kg tyngre. Det gjorde vel til at magesekken blei 3 gonga kaldare, utifrå ein viss matematisk formel. (Sorry, humor og ordspel på ufattelig tørt nivå, men kom på då eg drakk den tredje kulturmjelka).

Gnaginga under føtene måtte virkelig takast hensyn til. Leggane og hoftene skreik meir enn ei gammal uolja kyrkjedør, men eg skal ikkje ta for mykje om det då det kan vere kjedelig lesning.. men mot gnagsår prøva å lufte beina for kvar time, ved å ta av sokkane. Har på talkum for å hindre fotsopp, og skifta til tørre sokka, ettersom at eg alltid har eit par eg går med, og eit som tørka heilt inntil huda, anten på skuldrane eller magen. Då tørka dei, so lenge man unngår å svette.
So her begynne avhandlinga om gutten som klarte å få det å gå nede i sivilisasjonen til å bli til kampen for tilværelsen… (føltes i allefall sånn) og

Eg blei sjølvsagt svolten ganske fort igjen, og hadde ikkje noke i sekken, for eg ville gå «lett» eller eg hadde vel egentlig ikkje plass til meir… 8t til neste butikk stod det på mobilen! Då hadde eg gått i tre tima frå den eg var på, og det ville vore veldig flaut å komt tilbake! Nei so planen blei å auke tempoet, og prøve å rekke den før det stengte kl 21. Det kunne gå på nippet…

Etter å ha gått ganske so fort nokre tima, følte eg vel at eg ikkje hadde like god kontroll på gnagsåra, og begynte å lure på å heller overnatte på tom mage i fjellduk, og kjøpe på butikken dagen etter, for vonde nok gnagsår er verre enn å legge seg svolten, sann mtp resten av turen. Men so va eg ganske svolten då! Eg møtte på ein kar som meinte at det gjekk å ta ein snarveg. Men då måtte man ta av frå riksvegen og gå eit stykke for å komme seg til den. Eg gjorde som han sa, og følte meg heldig som hadde møtt på han, men då eg kom fram til «snarveien», var det ein ubrøyta veg på fleire kilometer.

So eg gjekk i 30cm gjennomslagssnø, som var blytung, der i tussmørket. Steike so forbanna eg var! Brukte alt for masse krefter alt for lenge. Eg gjorde det for å rekke butikken, men innsåg i sju tida at slaget var tapt. Det her e ikkje bra for immunforsvaret heller, må tenke på at eg nettopp har vore sjuk. Må få opp den fjellduken og legge meg i soveposen og heller fortsette i mårå og få handla på føremiddagen.
Men mens eg pakka ut av sekken, kom eg plutseleg på at ei av damene som strikka gensar der nede i bygda, nemnde at det var laurdag idag! So då svartna det for meg, for butikken i mårå vil jo då vere stengt! Game over! Hah drite seg ut på den måten! Då må eg gå enda ein heil dag uten mat, og det e jammen ikkje sikkert at eg rekke Ljosland, i mårå, då det e ganske so langt, spesielt når eg brenne kruttet her i snøen!
So eg skjønte at eg måtte rekke den butikken likevel, gav dermed litt blaffen i gnagsårbehandlinga og nesten jogga i snøen. Og omsider kom eg fram til asfaltveg, og steike det! Jammen dukka det opp eit hotell, som egentlig ikkje hadde ope for bestillinga (eg sjekka nettet for overnattinga i nærområdetting tidlegare men ingenting å finne, verken Airbnb eller booking). Eg såg nok igjen ganske so stakkarslig ut, der i døra, so han var grei med meg, eg skulle få bestille meg eit rom, men dei kunne ikkje ha noke middag, men det vil bli god frukost i mårå.
Pladask la eg meg på gulvet då eg kom innpå hotellrommet. Det får får koste ka det kosta vil, for det her trengde eg virkelig, og kanskje ete eg so mykje til hotellfrukosten i mårå, at eg har spart inn igjen heile hotellovernattinga! So fekk eg lagt meg, svolten, men svært tilfreds med å ligge trygt og godt under dyna inne i varmen…