26. mars

Luftlinje til Nordkapp: 262 km

Vi startet dagen 0600 med å pakke oss ut av hotellrommet, sånn at vi var klar til frokosten åpnet klokken 0700. Klokken 0650 var vi ferdig pakket og sto vi klar utenfor å ventet på at de skulle åpne. Med en gang vi ble sluppet inn i restauranten kom kokken bort til oss og sa at han skulle komme bort med pannekaker til oss, vi konkluderte med at han var sikkert lei av de ørten bestillingene som vi kom med i går, og hadde stilt forberedt i dag. Vi spiste oss god og mett, og fikk til og med smurt oss niste til dagens etappe. 

Etter frokosten gikk vi til hver vår 90 grader, før det bar ut på elven som renner forbi Kautokeino. Været i dag var kaldt ca minus 12, blå himmel, sol og vindstille, så det gikk ikke lange tiden før jakken måtte av og alt av lufteluker var åpne. Elven var dekket av skuterspor, og vi kunne følge disse helt til dagens mål Lahpoluppal. Vi startet opp i er bra tempo og Gjert Ingebrigtsen, eller jeg mener Geir, kom med sekunderinger for hver kilometer vi gikk, noe som førte til at tempoet økte. 

Etter ca 13 kilometer sa Gjert at det var tid for en liten pause og en matbit om ca 2 kilometer. Da det var tid for pause oppdaget vi at det sto et telt ute på isen, og som den nysgjerrige nordlendingen han er, gikk Geir rett bort til teltet. Her fikk vi møte på en hyggelig kar som hadde sett oss på lang vei, og hadde kokt opp kaffe til oss. Vi slo av en prat og fikk i oss litt mat før vi var på vei videre. 

Etter lunchen virket det som om Trygve hadde fått en rakett opp bak, og han begynte nærmest på en spurt som selv Klæbo hadde slitt med å følge på vei oppover den islagte elven. Geir prøvde som best å henge på og var til tider på vei forbi, mens jeg valgte å ligge meg litt mer bakpå og se kampen som spilte seg ut mellom de fra litt avstand. Etter å ha gått ca 30 kilometer på den islagte elven svingte ruten vår av elven og opp i terrenget, men heldigvis kunne vi fortsette å følge skuterspor.

Etter ca en mil var vi fremme ved Lahpoluppal, her satt Ole Henrik som vi hadde booket overnatting hos utenfor huset sitt i solen og ventet på oss. Han loste oss bort til hytten vi skulle bo i, og kunne samtidig fortelle at Bidosen (dagens middag) var klar, så det var bare å komme å spise. Ole Henrik var en virkelig artig og sosial kar, som hadde mye på hjertet, han kunne fortelle at han hadde vært oppsynsmann i området og fortalte mange historier om hvor kaldt det hadde vært her, og andre steder han hadde vært. Hos Ole Henrik fikk vi også tørket teltet vårt i badstuen hans, noe som var på høy tid, spesielt da vi snart skal ha 4 overnattinger på rad i telt. Etter middagen gikk vi tilbake til hytten vår for kompott med fløte til dessert, før vi tok kvelden.