21. mars

Luftlinje til Nordkapp: 328 km

Hvor tidlig vi våknet i dag, er noe uklart, men begge våknet definitivt tidlig, og av at vinden røsket og reiv i teltduken. Så rolig og vindstille kveld som det var kvelden før, og nå var det en såpass kraftig bris at ingen av oss hadde fått sove skikkelig. Heldigvis er vi klok av skade fra tidligere på turen at teltet ALLTID skal barduneres skikkelig på fjellet. 

Da klokken var ca halv seks, ble vi enige om at det beste var å starte dagen, å få pakket ned teltet før vi blåste vekk. Ulempen var at morgenrutinen med 90 graderen måtte vente, dels grunnet vinden og dels grunnet at trykket ikke var bygget seg opp. Vi håpte at det skulle gå greit å holde seg ca 1 mil til vi kom ned i tregrensen med mindre vind. Når teltet var nede og pulken pakket, var det ingen vei tilbake og vi begynte på milen. Etter noen hundre meter var trykket der det skulle vært for lenge siden, og svetteperlene kom av en helt annen grunn enn at vi skyndtet oss mot tregrensen. Vel 3 timer senere var det to klynger med fjellbjørk som vant i lotto, og kan vente seg en pangstart på vekstsesongen så snart snøen smelter.

Fra bjørkeskogen var det bare å følge en nedsnødd scooterløype som snirklet seg i grensen mellom Sverige og Finland. Vi tok oss en matpause så snart i var i le for vinden, og fikk hvilt de trøtte beina våre. Nå ble det også betydelig bedre vær med både vindstille, blå himmel og sol. 

Etter lunsjen fant vi ut av noe måtte gjøres noe med pulkdraget. Vi kom på at vår mentor Bjørn fra Narvik hadde rådet oss til å forsøke med tau frem til skigåer nr 2. Vi festet et tau i pulken, og deretter i sekken min, så gjorde vi et forsøk hvor begge ble pulkdrager. Og gjett hva! Det fungerte overraskende bra, og det ble nesten en ny verden innenfor pulk. Dette fortsatte vi med resten av dagen, og byrden ble jevnt fordelt på oss begge.

Da vi var kommet til «veis ende» i Sverige, krysset vi grenseelven over til Finland, og lusket oss innover scooterløypene østover. Klokken var blitt såpass mye nå at det ikke gikk lang tid før teltplassen ble valgt ut. I det vi gikk av løypene og ut i terrenget for å sette opp teltet sank vi mer eller mindre rett til bunns. Hvis det ikke er scooterspor hele veien inn til Kautokeino, kommer det til å ta ukesvis før vi er fremme med slikt føre. Vi fikk teltet opp, og kunne sette på norsk radio der vi ikke skjønte hvorfor Dagsnytt 18 startet kl 19. Etterhvert når vi klarte det avanserte regnestykket 2+2, skjønte vi at det var den finske tidssonen som hadde slått inn på klokken. Kvelden ble avsluttet med en ganske så god langtidskokt kjøttgryte, som til en forandring fra mange andre middager kunne mette oss relativt bra.