23. februar

Luftlinje til Nordkapp: 746 km

Starten på dagen ble fantastisk, da vi hadde fått tilbud om frokost her på gården. Kl 08 kom Kari og Håkon inn med ene godsaken etter den andre, og vi kunne ha et etegilde med egg, bacon, hjemmelaget brød, nystekte pannekaker, og mye annet godt. Så langt ligger Stekvasselv Gård godt an til å vinne VM i gjestfrihet og vennlighet.

De nye skoene mine har forårsaket en del slitasje på beina mine de to siste dagene, og det er vel turens største tabbe å ikke tape beina med det samme. Spesielt med tanke på at første dag med skoene var såpass lang. Men det er få ting som er så gale at det ikke er godt for noe. Marius som elsker pulken mer enn seg selv, fikk muligheten til å dra på dette rukkelet hele dagen, og jeg hadde nok med å flytte ett og ett bein for å minimere videre gnagsår.

Da vi var klar for å starte dagens etappe mot Gressvasshytta, laget Håkon seg et ærend et lite stykke på stien vår med snøscooteren sin. Vi fikk da nykjørt løype første stykke opp den bratte bakken i løssnøen, og deler av dagens etappen jeg fryktet skulle bli grufull, ble lekende lett.

Da vi var kommet litt opp i høyden, var snøen heldigvis for det meste relativt fast. Vi fryktet at vi skulle få like mye snø som i Børgefjell, men det hadde visst ikke vært den samme snømengden som hadde falt i dette området. Etter hvert var det faktisk bra vær og vindstille også, noe som var en hyggelig overraskelse etter en litt pessimistisk værmelding vi hadde fått. De meldte plussgradene virket også å være litt forsinket, for vi fikk litt is i skjegget i dag også.

Vi er meget klar over den store snøskredfaren i området, og vi passer veldig på at vi holder oss unna bratte områder. Dette «vedvarende svake laget» i snøen som fagpersoner prater om i forbindelse med den store snøskredfaren, merker vi stadig vekk. Det er utrolig fascinerende å gå på flat mark, og plutselig kollapser dette laget under oss. Drønnet er ofte så kraftig at fjellbjørken står å rister av sjokket flere titalls meter unna.

Da vi nærmet oss Gressvasshytta, fikk vi som tradisjonen sier masse løssnø i et svært kupert område med mye vegetasjon. Hytten var veldig nær, men veien dit var 3 ganger så lang i sikksakk mellom trær og litt for dype juv. En utmerket måte å bli kvitt siste rest av kreftene til Marius som dro på ankeret. 

Vi innlosjerte oss og fyrte i peisen, og det er alltid en positiv overraskelse når det viser seg et det er dekning på radioen så vi kan høre på uenige folk på Dagsnytt 18. Dette er blitt en fast rutine for oss å høre på når vi har mulighet, og gjerne med en varm kopp solbær toddy. På menyen for kvelden var det turens siste rasjon med mat som er selvtørket, og det var Pasta bolognese a la Marius, piffet opp med en drøy klump meierismør. Jeg brukte ellers kvelden på å stelle beina best mulig for å klargjøre de for morgendagens etappe, akkompagnert av Marius sin snorking på sofaen.