12. januar
Etter en svært god natts søvn våknet jeg og hørte lyden av spraking fra vedovnen, jeg tenkte at nå var klokken bare 0600, men da jeg kikket på klokken var den nærmere 0800. Jeg begynte med en gang å lure på hvorfor Trygve ikke hadde prøvd å vekke meg tidligere. Jeg gikk ut i stuen, og der satt en trøtt Trygve med en varm kopp kaffe og prøvde å våkne. Vi ble sittende en stund med hver vår kaffekopp, før vi fikk summet oss til å begynne å gjøre oss klar til avreise. Selv med en sen start så var vi i gang på dagens etappe ca kl 0930.
I dag var det overskyet og noe vind, men ikke nok til å plage oss. Arbeiderne som hadde laget sporene vi fulgte i går hadde også kjørt i retningen vi skulle i dag, så vi var så heldige å kunne følge scootersporene deres nedover til Berglia. Det gikk relativt raskt nedover i scooterløypene, og etter et par kilometer møtte vi en kar fra fjellstyret som kom mot oss på scooter. Jeg ble så overrasket av det hele at jeg trynet med pulk og sekk ut i løssnøen, men klarte til slutt å stable meg på beina og gå bort til han. Vi slo av en liten prat med han og fikk tips om en scooterløype som ville være gunstig for oss, samt en advarsel om at det skulle komme sterk vind dagen etter. Vi takket for tipsene og gikk videre, da vi kom til avstikkeren han hadde anbefalt oss sjekket vi kartet og ble enig om at vi heller skulle gå rundt. Dette selv om det var en mye lengre vei, men da vinden hadde tatt seg opp og vi her kunne følge brøytet bilvei, samt stikke innom butikk ble valget enklere.
Vi fulgte bilveien videre og kom oss til Sørli og butikk, her fikk vi også sjekket om det var ledige hytter i området. Vi fikk tilbud om en hytte ca 13 kilometer fra butikken i riktig retning, og takket ja. Vi gjorde unna handlingen og kom oss i vei mot hytten, i godt driv vil 13 kilometer ta ca 2,5 time og nå var klokken nesten 17.00.
Vi fulgte bilveien bortover og nå begynte været og bli enda verre, det blåste godt og snøføyken var tykk og vanskelig å se gjennom. Etter ca 2,5 time var vi endelig fremme på tunet til Alf Joar. Vi ble vinket inn til rett hus og fikk kastet av oss sekkene, ikke lenge etter kommer Alf Joar inn til oss. Alf Joar viste seg å være en alle tiders kar, i tillegg til jeger, fisker, bonde, guide, roer og tømrer. Han ble sittende inne hos oss en stund og fortelle om jaktturer og fisketurer, vi traff tonen svært godt og han fant også frem badsturøkt elg og gris som vi fikk med oss som niste på turen videre. Alf Joar kunne fortelle at han hadde vært på Gaupejakt i dag, men at de ikke hadde klart å finne den, og at om det smalt i natt så måtte vi ikke bli redd for han kunne finne på å løsne noen skudd om en rev eller noe kom forbi. Vi fortalte han at vi håpet på smell og at vi mest sannsynlig ikke ville reagere på det da vi var ganske trøtte etter ca 42 kilometer på ski i dag.
Alf Joar ruslet tilbake til sitt og vi fikk skiftet til tørre klær og begynt på middagen, som bestod av ikke mindre enn 3 frossen pizza. Etter middagen gikk vi inn til Alf Joar der vi fikk dusje og sett jakttrofeene hans på veggen. Vi ble sittende der en stund før vi gikk tilbake til hytten vår, der vi slappet av i noen minutter før sengen ventet.
