2. februar

Vi våknet opp i et iskaldt telt klokken 0700. Det var lite fristende å stå opp, men det var bare å ta grep. Ting tar lengre tid i telt og vi var ikke ute av teltet før nærmere 10. Den største utfordringen på morgenen i et kaldt telt er at du må bruke fingrene til å utføre de fleste oppgaver, men de tåler kulde svært dårlig. Vi ender da opp med å gjøre noe i 2-3 minutter, stoppe opp for å varme fingre i 5-10 min for så å fortsette på oppgaven eller utføre neste oppgave, så det sier seg selv ting tar laaang tid. 

Iskalde stabber vi oss opp de ca 40 meterne fra teltplassen og opp til veien som vi skal følge helt frem til dagens endestopp Stugudal. Den første halvtimen blir ikke et ord utvekslet, vi er begge iskalde og har mer enn nok med å prøve å få opp kroppstemperaturen. Etter hvert begynner vi å snakke litt til hverandre, og vi blir fort enig om at det hadde vært kaldt i natt, og at vi må prøve å få tak i en hytte i Stugudal. Veien er svært lite trafikkert, men det kommer en og annen bil susende forbi. Været kunne nesten ikke vært bedre, blå himmel, sol, og mer eller mindre vindstille, men kaldt, veldig kaldt. Selv i full marsjfart kjenner jeg at lårene er iskalde i enkelte partier, dette selv med tykk stillongs og skallbukse på. 

Etter ca 4 timer langs veien stopper vi på en bakketopp for en liten pause, da stopper en bil og sveiver ned vinduet. Inne i bilen sitter et elde par, de fortalte at de hadde kjørt forbi oss på morgenen, og at det da hadde vært minus 29 grader der, og at det nå var minus 19, men at det var mye kaldere litt lengre nede. Vi ble stående i ro i ca 1 minutt til før vi fant ut at det var for kaldt å bli stående. Fra bakketoppen var det heldigvis en fin lang nedoverbakke ned til Stugudalen. Her fikk vi sjekket inn på en campinghytte, satt på varme og handlet. På butikken oppdaget vi at de hadde 3 wienerbrød igjen, de sto å smilte til oss, og vi var sultne, villig og klar, men foran oss i køen sto en eldre mann som brukte lang tid på å bestemme seg. Vi valgte å handle videre for så å returnere til wienerbrødene som nærmest ropte på oss, men da den eldre mannen hadde forlatt brødhyllen var alle 3 winerbrødene borte! Stemningen falt drastisk. Vi fikk handlet det vi skulle ha og slepte beina tilbake til campinghytten hvor det ble kjøttdeig og spagetti til middag. Resten av kvelden gikk med til fyring av primus inne i hytten (for å få opp varmen) og til å tørke klær og sovepose etter en natt i telt.