22. januar

Som alle andre hyttedager med butikk i nærheten, startet dagen med egg og bacon. Vi var på beina i 06 tiden, og ingen av oss hadde hatt en spesielt behagelig natt grunnet «Frank». Uværet «Frank» har ikke vært noe stort problem for oss, snarere tvert imot, men akkurat mildværet som han tok med seg har ikke vært gunstig. Når vi må bruke soveposene våre som takler minus 20 grader, innvendig i en hytte når det er rundt null grader ute, så spiller det ikke noe rolle om vinduet er åpent og soveposen er åpen. Bare soveposen er i samme rom, så begynner du å svette. Vi var i hvert fall ferdig spist og på vei mot Otta ca halv ni, og hadde rundt 28 kilometer på dagens etappe. 

Også i dag var det en lite spennende etappe langs vei, men det var vi også veldig glade for. På skiene våre nå bruker vi halvfeller mot helfeller tidligere, men så snart vi var litt ut av veibanen i snøen, var det klabbing av en mye verre dimensjon enn vi har opplevd tidligere grunnet den våte snøen. Det hadde med andre ord vært et håpløst føre å ta seg frem i andre plasser enn på en brøytet vei i dag. Men det skal være sagt, at hadde det ikke vært for all snøen «Frank» tok med seg, så hadde ikke vi hatt noe særlig skiføre ned til Otta, for den var bare en dag eller to gammel. Etter nesten 20 kilometer langs veien fikk vi endelig oppleve noe spennende, og det var et ganske langt godstog som kom susende sørover. Og ikke lenge etterpå kom det et lite tog til susende nordover. Det var gøy.

Etter gode 5 timer langs veien kunne vi begynne å skimte Otta noen kilometer unna, og da var det strake veien til Thon hotell. Marius hadde noen bonuspoeng som han vekslet inn i en natt med skikkelig seng, dusj og frokost. Etter innsjekking, var dagens store høydepunkt å hente de nye skiskoene til Marius. På sportsbutikken spurte vi også hvor man burde gå for å spise noe god mat her i Otta. De lurte på hva vi vi ønsket å spise, og vi sa noe fisk, så var oppfordringen; «Ikke bestill fisk her i Otta!». Hun var nordlending, og dette hadde hun greie på sa hun. Vi fikk i hvert fall et navn på en restaurant, og dro dit og bestilte oss en trygg biffburger med surdeigsbrød, samt en øl etter litt krangling med innehaveren om det var skjenkestopp eller ikke. Etter en utsøkt burger var det tilbake til hotellet for en meget behagelig dusj og avslapping. Nå ser vi frem til en lang og god motbakke opp mot Rondane i morgen tidlig.